Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Ulykkelig og motløs

vandret jeg på fortidens sti

Mørket slukte meg

Hånte meg

Lo av meg



Utrygg og engstelig

vandret jeg på fremtidens sti

Hit og dit

og aller helst baklengs



Vandringen ble slitsom

Pendlingen fra fortid til fremtid

og tilbake

tærte på kropp og sjel



Utmattet segnet jeg om

Ville ingenting

Ga opp alt



Den elskede løftet

meg opp i sine armer

Tok meg med inn

i et stille rom



I stillheten oppdaget

jeg en ny sti



Det er nåtidens sti,

følg den

og elsk hvert minutt av det,

sa den elskede.</t>

<t>Veldig bra - det traff meg hjemme.



(skjønt jeg undrer på hvem den elskede er....)</t>

<t>:respect: :eusa_clap:



I det rommet er det godt å være

i det rommet er det godt å lære,



sukk sukk :wub: :wub:</t>

Javisst white flame, i det rommet er det godt å være

<t>Når vi ser bakover kan stien se mørk ut, men står vi der en stund så kommer lyset, sakte, og forvandler de negative erfaringer på en måte til positive erfaringer vi kan se i ettertid, men vi skal ikke se bakover for lenge, vi skal gå videre på stien vår, slik er det med livet. Vi blir rikere og rikere på erfaringer på livets stier:-).

Tankevekkende dikt.</t>

Mmm i det rommet er det godt å være :wub:

men noen ganger

slik som nå

kommer fremtidens fortidsskygger å slår en ned

så en våkner

å påny må riste sin pels

og tvinges til å ta en ny nåtidssti

Takk for fine ord