Sjaman.com – Forumarkiv

<t>En manne-mann

med rart navn

svømmer i ande-dammen

og irriterer de som er

på land



Se han der!!

roper å peker de på land

med en utstrakt hand



Den mannen

er nok glad i å bade

roper en opprømt å fargerik

Madamm





Ja visst er jeg glad i å bade

roper manne-mannen i vannet

å banner



Ta deg en dukkert selv

roper manne-mannen

og skvetter litt vann

på Madammen



Tror du jeg er så dum

roper Madammen

og hån-ler av mannen

i fugle-dammen



Da dukker manne-mannen under vann

og skifter om til sjø orm hammen

skyter opp og sluker Madammen



Namm-namm

høres det fra under vann

Dette var da en deilig Madamm



At det går ann!!

Roper de forskrekket på land

og løper vekk

så fort de bare kan



Visst går det ann!!

roper mannen nå fra lufta

i en svart kråkes ham



Hjelp ,Se! der er han!!

hyler de flyktende folkene så høyt de bare kan

og snoffler i hverandre

som om de var sterkt berusede

alle mann</t>

Nå vet ikke jeg om dette diktet skulle være humor

men mitt første inntrykk bled trimming av magemuskla å det trengs :badgrin:

dette dikte kan ses fra så mange vinkler intresangt

klem bast

<t>Hei Bast.



Jeg sitter her å gråter over tastaturet å skriver dikt

å så ler du bare av det jeg skriver.

Gjennomvåt av tårer må jeg ro uten årer

over haven i en båt laget av blomster å gress.

Blomsterfuglene ler fordi.

Og de kjenner sagaen.

(men røpes den?)

Nei.



Tårene på mitt kinn

er siste rester av mitt

oppløste sinn



Men le du bare

å la det runge

for det gjør deg ung igjen

og glad som en badende unge



La meg få felle mine tårer i fred

et sted de ikke høres

et sted de ikke røres

for hellige er dråpene

på den tørres kinn



som regnet fra himmelen

og solens skinn

hellige krefter

besøker

den sur-mulendes sinn







La meg få gråte alene

et sted der ingen finner meg

et sted der ingen binder meg

til bjeffende latter

og ringlende bjeller

og merkelige menn

med snåle hatter

som ingenting forteller



La meg få vandre på tristhetens sti

og finne min sjel som engang

bare dro forbi



la meg finne min indre kvinne

og danse med henne i sinne

La meg være som jeg er

uten den velmenende latters

besvær



La meg heller få sitte her å gråte å skrive

Det er bedre enn å rive seg i håret å skrike



Stå stille hvisker myggen

la meg få suge deg på ryggen



Gå vekk sier jeg

ikke vær så kjekk



vel er jeg rik på blod

men er det ikke mitt?

Å,jo!



Bittesmå champagne glass med blod

servert rundt et knott-lite blondedekket bord

med insekt som synger i kor?





nei.ikke det.ikke nå.



Dine øyne forteller om gleden

som var du blind for meg

som drar den tunge sleden



Din latter er som bladene på trærne

når de i vinden blafrer

å nyter det gode været



Din latter er ditt tyve gods

den som ler har stjålet

noe dyrebart

obs,obs!



Latteren er tyvens kamuflasje

Rik er tyven som ler

men uten vett

lar han lett seg

avsløre

i sin røverske

å lu-gubre

staffasje</t>

<t>Ja der kan du se :wub:

til lengre jeg er nede i det sorte vann,

kommer galgenhumoren fram

i går gikk jeg rett i gulvet å gråt

men ikke over en mann

men over denne madamm



Tårene på mitt kinn

er siste rester av mitt

oppløste sinn :respect:

klem bast</t>

<t>Likte det! :respect:</t>

<t>Jeg likte det også :respect:</t>