<t>Den buktende dansen
til de gjensidig avhengige
motsetninger ĂĄpenbarer
det opplagte:
God galskap er medisin
der hvor fornuft har blitt til gift
Timene ved elva har gitt
mer enn ti tusen bøker
Et øyeblikk uten selv
er ĂĄ se
Ingenting skjult
SĂĄ, deretter, mĂĄ det totalt
gjennomsiktige tas med
for ĂĄ befrukte det ufruktbare
Evighet skal møte tid;
det ubegrensede skinne pĂĄ alle smĂĄ
ting i og uten for ’jeg’
I dette pustet,
mellom det Store og
det bitte lille,
fins skjønnhet
Det mektige og uovervinnelige
fĂĄr snakke fortrolig med
det som allerede er stemplet
av døden og oppløsningen
For i fravær av klarhet er vi
programmerte vesen
Alt det vakre forsvinner
blir erstattet av ting
vi trenger og har bruk for
Og alltid mer
’Illusjon’ er det som gjør
det Konstante skjult
og det som forandres
til virkelighet
’Mennesket som kropp’
blir det mest veltrente
liket pĂĄ kirkegĂĄrden
’Mennesket som CV’
det mest utdannede liket
pĂĄ kirkegĂĄrden
Og alt dette er vel
Ingenting har noen gang vært
galt
Men samtidig; alle vet at noen
sanger er vakrere enn andre
Og nĂĄr fornuften er blitt en gift er det
disse vi ikke vil høre
Derfor synger den gode galskapen
sin medisin ut over markene
i et sprĂĄk som elven umiddelbart
forstĂĄr, og Kildevannet i alt og alle
klukker smilende med til</t>