Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Ko-ko ko-ko

kokorokorokoko

ko-ko ko-ko

gjøken synger i lia

for tredje dag på rad

og jeg velter meg i egen

dritt og lort

ufyselig herlig

klukk klukk klukk

sa høna på haugen

jeg flyter opp

opp mot lyset

i galskapens latter



Skammen, skjult under lag av depresjon

er på vei opp

opp i lyset

jeg banner og sverger

synger og ler

ødeleggeren shri

baner vei

slik at jeg en gang kan bli fri

ko-ko ko-ko

kokorokokokoko



tjo og hei sa kjærringa

og rei av sted

til bergets topp

med sin rognestav

så lander jeg i herlig fred

noen timer

før det er på han igjen

ko-ko ko-ko

kokorokokokoko

ko-ko



Ha en aldeles nydelig dag

alle sammen :icon_biggrin:</t>

http://www.keithdowman.net/dzogchen/cuckoos_song.htm

The Cuckoo's Song of Total Presence



The nature of multiplicity is nondual

and things in themselves are pure and simple;

being here and now is thought-free

and it shines out in all forms, always all good;

it is already perfect, so the striving sickness is avoided

and spontaneity is constantly present.

Eia den som var der, sukk!













og med det hjertesukket

bar det visst rett ut i

egokjøret

igjen

<t>Jeg burde vel kalt denne tråden: dialog med meg selv

jeg er bare så glad

at jeg bare må skrive i vei

skammen er i bevegelse

opp, opp ,opp

inni meg

det skal bli så lett å være til

når jeg har kommet til bunns

til opphavet av det dypeste, mest sårbare i meg;

SKAM

jeg kjenner flaggermusens vingeslag i mitt hjerte

jeg trodde først det var fyktens vingeslag

men det er ikke det

det er kjærlighet

kjærlighet til det i meg selv

som er mest smertefullt å åpne opp for

og den reisen skjedde midt oppi

de mest hverdagslige husmorsysler

når mye av frykten ble ryddet av veien

og alt det vonde

i mørket

fikk komme fram

sto bare kjærligheten og smilte til meg

jeg er på vei

på reisen inn i meg selv

og kanskje ut igjen



oi, nå tordner det og lyner borti lia her

men jeg er ikke redd

jeg har en rognestav

og den skal visst beskytte mitt bo

mot slikt

hipp, hurra

jeg er ikke redd

akkurat nå

jeg som har vært en reddhare i hele mitt liv

oi sann, som det buldrer og braker

nå smalt det skikkelig gitt

litt hjertebank har jeg jo...



og så gol gjøken igjen

ko ko ko ko



og jeg skriver og skriver

selv om språket er hjelpesløst

jeg bryr meg ikke

for jeg er bare glad

for at jeg greier å romme mer og mer av meg selv

bare full av liv og energi</t>

Ha en nydelig dag du også, shri



klem :wub:

<t>Hei på deg Tullsjura

og takk skal du ha

vinteren, våren og sommeren til nå

har vært så uendelig lang og tung

at jeg kan nesten ikke tro hva jeg opplever nå

hjertet pumper og banker

så jeg lurer på om det er plass til all gleden inni meg

og det midt oppi alt det vonde og vanskelige

som jo bare er skygger fra fortiden, illusjoner

men akk så virkelige, inntil nye tankemønster

erstatter de gamle

det er kanskje til og med mulig med tilbakefall

men den tanken har hindret meg før

nå lar jeg det stå til

jeg messer frem mantraer;

jeg fortjener å kjenne på gleden, i hverdagslivet

jeg har jaggu meg arbeidet hardt med å forandre meg

og jeg har tiltro og tillit til at når det bærer inn i mørket igjen

vil denne erfaringen med gleden og takknemmeligheten

sitte i ryggmargen å få meg opp igjen

jaggu tror jeg det

en fortreffelig fredfull dag ønsker jeg deg også Tullsjura :wub:</t>

ja shri

det var godt å lese, det du deler :wub:

forandringer er på vei

jeg har det virkelig hevy for tiden

jeg har satt en del grenser rundt meg selv,

å da smeller det, men jeg har satt på bob marley,

han holder syka oppe

når alt raser rundt meg, det er ikke lenge før jeg har rasta fletter når jeg står opp om morgen,

det som ikke knekker en, gjør en sterkere

klem bast :wub:

"lilleshri":

det er kanskje til og med mulig med tilbakefall

men den tanken har hindret meg før

nå lar jeg det stå til

jeg messer frem mantraer;

jeg fortjener å kjenne på gleden, i hverdagslivet

jeg har jaggu meg arbeidet hardt med å forandre meg

og jeg har tiltro og tillit til at når det bærer inn i mørket igjen

vil denne erfaringen med gleden og takknemmeligheten

sitte i ryggmargen å få meg opp igjen

jaggu tror jeg det

en fortreffelig fredfull dag ønsker jeg deg også Tullsjura :wub:

Gleden kan bli større

og mer intens

for hver gang

man kommer opp til overflaten

etter å ha vært nede i dypet

og rensket opp



:wub:

<t>Ro, ro

ro din båt

losen står i stevnen

ro, ro, ro ,ro

ut på tåkehavet

ro, ro, ro, ro

ro

mitt lille barn

ro, ro ,ro, ro

husk losen står i stevnen

ro, ro, ro, ro

ro mot dårehavet

ro, ro, ro, ro

ro

mitt lille barn





Jeg våknet med disse ordene

messende hodet i natt.

Og falt deretter i dyp, bunnløs søvn.

Når latteren gir seg,

tar dødsangsten over.



Jeg tror jeg tester ut grenser for tiden,

hvor mye jeg greier å stå i. Jeg tror jeg

kan være den som slipper kontroll og den

som har kontroll på samme tid. Det er iallefall

det jeg håper på.







Klem og takk Bast og Tullsjura :wub: :wub: :wub:</t>

<t>Gjennom stillhetens mur

kommer en stemme

som er hverken blid eller sur



Gjennom varmens lammende vegg av ild

kommer en stemme

som er hverken slemm

eller snill



Gjennom humørets mange svinger

kommer en merkelig fugl

på rare vinger



For,se!



Ut av dagens hypnose

stiger en vakker

å rødmende rose



Ut av den mørkeste jord

spirer det grønne å gror



Med røttene i mørket

og hodet i sky

kan jeg bre mine vinger

og over himmelen

fly



Inn i sinnets dører

hører man tankene kjører

som var de kongens

sjåfører



Parkering foran slottet

står det på skiltet

men ikke etter

kl. åtte



For

Da sitter kongen

å koser med sin

veldresserte rotte



Som elsker å fremføre dikt

som en gammel sjøvant

skotte:





Listen Thou to Every voice and Every whisper

From the Branches of the Tree sisters

Listen Thou

Listen and behold!

The Unveiling of the Spirit world

as is from

the Ancients told



The Moon on the hill

gave the poor lad a grave chill

His body not moving

his mind o so still

while watching

fairies leaping dancing

thrill



His proud mother would utter

his stern father would stutter:

these things in the forest

will make you a nutter!



So



Soon the poor lad

went utterly mad

He walked among the Syc amore trees

who told him to sing like the birds and the bees

And in the magic of those moments he had

the poor lad soon forgot to be

miserable and sad



Listen Thou to every heartbeat

even those bitter laden

and never sweet

They are equally yours

like your two dancing

feet



Be proud therein

in that,there is no sin</t>

<t>Under the dark Moon

not visible to the ordinary eye

the poor lad fall into a deep sleep

a white Knight on a white horse come across

whisper a secret in his ear;

you have to be brave

an adventure into unknown terrain is lying ahead of you



And then the white Knight sang his song;

a ballad of chivalry

and give the poor lad a glimpse of his forthcoming journey;

a quest for the Holy Grail



The Knight told the poor lad

he had to face some hard challenges

and yes, perhaps he needs to stay some time in the forest

going utterly mad

only then he`ll be able to listen to his heart

his every heartbeat

some bitter and sad, some sweet and joyful



Some tournaments it will be

first you`ll meet the Knight dressed in black

you think you don`t know him yet

but you two have already met

just stay calm and listen to your heart

and you`ll go through

afterwords you`ll gathering with Knights dressed in different colours

just remember; listen to your heart

and once upon a time you`ll reach your adhulthood

just trust your heart



This was some of the ballad the white Knight song to the poor lad

during the night of the dark Moon

The poor lad woke up with a bright smile;

and there was the Spider weaving a new thread</t>

<t>The conquest



Oh yes, the poor lad met the Dark Knight

suddenly he stood right ahead of him

a mounted and armored Black Knight

terrible i his anger

for three nights and almost three days

the two contested each other in the battlefield

sometimes the poor lad forgot to listen to his heart

he almoust abandon all hope

then the song of the White Knight caught him

a song of bravery and pease at last

the poor lad fought for his own right;

to once become a free and proud man

the Black Knight finally laid down his arms</t>

<t>The poor lad

went home to his village

with much gladness in his heart

for had he not battled his terrible foe of death

and found him utterly friendly and full of life

like the babys first breath?



The birds would agree

& the wind agreed also

as it moved through the forest

blowing an ancient lovesong</t>