Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Jeg er meg.

Naturligvis.

Men hvem er jeg?



Svaret jeg finner

forsvinner.



Er jeg en bjørn

i en skog

som en gang var?



Er jeg den

sjamanen som jeg møter

i min drøm?



En drøm mer lys

enn denne drømmen som

fyller min hverdag?



En stille fugl

lander.



Nær og fjern

fortid griper

tak i vår verden.



Lysglimt

flyter ut og inn av

øynene mine.



Jeg kjenner en som sier

han er en alv.

Han ser slik ut også.



Mange NAV-folk

syns han er

en helt fortapt sjel.



Hvem kan følge med

i forandringene?



Kan jeg finne

deg i meg

og meg i deg?



Svar kommer

og forsvinner.



Jeg vil ikke

forvirre deg

som fortsatt vet



hvem du er.

Men ikke vær så

forutsigbar.



ag</t>

<t>Jeg er et bestemt sted

Til en bestemt tid

Et møte mellom veier

Og et skille



Samtidig beveger veifarende

Seg gjennom meg

Noen kommer og går

sporløst

Andre går på et slikt vis

at stedet jeg beveges

over i en ny tid og en ny form



jeg tror det er dem som oppstår

når et møte møter et annet



mitt ønske er at jeg kan få bli

et møte mellom dyretråkk

der drømmemøter beveger



ofte blir jeg et planløst kryss

av typen rundkjøring

der høyhastighetstanker kan følge hverandre

raskest mulig uten å prege og bevege

slikt skaper kaos og dødsulykker



dyretråkket kommer aldri helt over

den som lager det

ligger død i veikanten</t>

<t>:eusa_clap:

Forandringens kraft i bevegelse,

den er jeg tror jeg :wub:

klem bast</t>

"ailo":

Svar kommer

og forsvinner.

Ja?

Det har overrasket meg

at svar kom og forsvant



Tilbake står jeg

mer forvirret enn jeg var før

Jeg vil så gjerne vite



Jeg innbiller meg

at straks jeg vet hvem jeg er

vil livet falle på plass

og jeg vil bli harmonisk og hel





Ellers likte jeg dette diktet veldig godt :respect:

<t>"svaret jag finner försvinner"









förvandlingen fångar med ljus</t>

Det synes for meg

at jo mer jeg søker svar,

søker å finne meg,

jo dypere inn i krattskogen havner jeg



Åh Gud - jeg ønsker bare

å la solen varme min hud

min kropp og mitt sinn

la hele min sjel bli gjennomvarmet

badet i sollys

til en mild bris

så jeg ikke

kjenner meg

lengre

kun dette at jeg er

Eg har leita etter store og mindre puzzlespelbitar store deler av tida her,

og eg har funne mange av dei,

opplevd stor undring og rikhet, men og ergra meg ein del.

Slik er det når ein leiter etter glitrande saker.



"Det er ikkje gull, alt som glimrar.

Men det kan vere det."



(ler av meg sjølv)



Alt dette og meir til, er meg.

Like godt kan ein forresten plukke omtrent alt vekk,

eller miste mest heile "lappeteppet",

eller "for-standen" (rart ord..)



likevel er ein.





"rund-tanz."