<t>Å ikke få vite
om sine røtter
skapte et tomrom i meg
som over tid ble større og større
Årene gikk
helt til reinen la ut på vandring
og ulven begynte å jakte i drømmene
Ut av tomrommet
kom de levende bildene frem
Gamle bilder
av folk kledd i kofter
Det var sjøsamer i elvebåter
Det var reindriftssamer med sin flokk
Bildene fløt forbi
ble borte
for så å komme tilbake
Gang etter gang
Naturen begynte å komme
til syne i tomrommet
I skogen lusket ulven omkring
På fjelltoppen stod reinen
med sine lysende horn
En same stilte seg opp ved elven
og trommet på sin runebomme
Mine hjerteslag begynte å
dunke i takt med trommen
og aldri har jeg følt meg
så levende som da
Første møte med slektninger
skapte liv og røre i tomrommet
Gråt og latter vekslet om hverandre
Endelig hjemme?
Eller fortsatt en fremmed villfugl?
Uansett har tomrommet
gradvis blitt mindre
og nå er den knapt nok synlig.</t>