Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Hvem er du?

du som speiler

mitt indre?



Hvem er jeg?

Jeg som ser

meg

- i deg.



Månen speiler

solen,

som jing

og jang

uløselig knyttet

til hverandre.



Hvem er du?

Som vekker mine

inerste drømmer?



Hvem er jeg?

Jeg som måtte vekkes

av den dype

søvnen.



Du sa jeg var friheten,

så jeg ble en

ørn, som fløy høyt

fikk overblikk..



Jeg kjente livet

pulsere i mitt

indre,

jeg elsker livet

mitt - og ditt..</t>

<t>Det var da forunderlig

at ditt dikt

var det første jeg leste her inne

under mitt nye navn

White Flame

Takk skal du ha :biggrin:



Og ennå mer forunderlig er det

at jeg i bunnen av Gullsjøen fikk

en hvit flamme i gave

det er noen uker siden

jeg så ikke sammenhengen før nå



Ja, nå er jeg så forundret

og lattermild

at jeg glemmer å være redd

for et øyeblikk

selv om jeg ikke helt vet hvem jeg er

kanskje jeg er både/ og



Hilsen lilleshri som også er crazy shri

som kanskje en gang blir en</t>

<t>Forunderlig - dette diktet kunne nesten vært mitt ... men sånn er det vel med kjærligheten - den er lik for alle. Likevel... :respect:</t>

<t>Tusen takk for tilbakemeldingene,



De gjorde meg så utrolig glad...



Stooooor sommerklem til dere ALLE</t>

<t>:biggrin:</t>