Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
<t>Først kom Sarakka med ilden

deretter Hestia

og helt til slutt kom reven

Men jeg tror liksom ikke på ting

sånn med det samme

jeg tror det bare er lek og fanteri

men da sinne kom

kjente jeg det brant

heftig

i hjerterøttene</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Hvor mye mer skal jeg gå igjennom

før du er helt trygg hos meg

hvor mye mer tåler jeg

før du kan stole på meg

nå er jeg nær en grense i meg selv

før utmattelsen tar meg



Å få opp det sinne som ikke kunne få lov til

å komme ut den gang da

uten de forferdeligste konsekvenser

hvordan kunne du leve med den ufattelige

tunge følelsen inni deg

når jeg som voksen måtte

ha flere år på meg før jeg i det hele tatt

våget å gå inn i den



Jeg vegret meg først da jeg ante sinne kom

mentalt forsto jeg at det var på vei

jeg bare lo det bort

og gikk en liten tur

på hjemveien slo den inn i meg

ok, jeg er klar nå, bare vent til jeg har

laget ferdig middag til fammen

vær så snill



Men nei, åndene jobber på sin måte

jeg slapp ikke unna lenger

sinne kom og jeg måtte bare stå i det

selv om jeg messet for meg selv

jeg lager mat av kjærlighet

jeg lager mat av kjærlighet

la meg være i to følelser på en gang

allikevel blir mine to sønner kraftig irritert på meg

selv om jeg bare ber dem om en liten tjeneste

kan de sense energiene i meg?

siste gangen den ene ble sint, ut på terrassen

sende sinne i jorden

tårene spratt



Jeg vil ikke på Saivo nå, jeg kommer jo ikke igjennom

ingen ting nytter

sovner midt i valgsendingen på sofaen

våkener i natten med alle lys på





Hjelpesløs

sovner utmattet på morrakvisten

ikke sint lengre, men dypt fortvilet

det går ikke, jeg greier det ikke

våkner, deprimert

selv om solen skinner og vinden rusker i trærne

inn i senga, et siste forsøk



Pust

pust

pust

inn og ut

messer ord inni meg

som jeg ikke vet hva betyr

OM Vajrapani HUM

OM Vajrapani HUM

OM Vajrapani HUM

følger pusten

OM MANI PADME HUM

OM MANI PADME HUM

OM MANI PADME HUM

pust pust

hold ut

bevar fokus

OM Vajrapani HUM

jeg elsker

jeg elsker

jeg elsker

det er kjærlighet i bunnen av den tomme grav

søk korsmidten

pust

OM Vajrapani HUM

OM MANI PADME HUM



Faller i dyp søvn

som varer i timesvis

drømmeløs

bort fra alt



Våkner

vet ikke hvor jeg er

ett ord

kun ett ord

equilibrium



En følelse til på plass

jeg er svett og utslitt

men det er minst en ting igjen

jeg bare vet det;

latterliggjøring, skam og utestengning

kan jeg romme det også?</t>
GjenopprettetMedlem
<t>jøss, for en ærlighet, og for et mot du har til å ta tak i traurige ting.

For meg er det godt å se at det er flere enn meg..som kvir seg til Saivo:)

Kanskje lager vi gjennombrudd for hverandre,

så det ljomer i lien.



Klem</t>
GjenopprettetMedlem
Kjære Ave, ja la oss håpe det,

at vi lager et gjennombrudd for hverandre



Foresten du har allerede gjort det for meg.

Den historien skal du få høre en annen gang.

Kanskje når vi sitter der gamle av elde,

og kan le av hele greia,

i dyp takknemmelighet

og livsglede.
GjenopprettetMedlem
<t>I natt kom den merkverdigste drømmen jeg noen sinne har hatt.



Et lys eksploderte inne i hjernen min samtidig som det samme

skjedde nede i kroppen min.



Det var skikkelige rystninger. Så ble det noen omrokkeringer

både i hjernen og nede i kroppen. I halvvåken tilstand skjønte

jeg hva som skjedde, men nå er det glemt.



Det var skremmende, oppskakende, men det var liksom ikke

et mareritt heller.



Denne gangen også, er det bare ett ord som er i minnet; MOR.</t>