Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Så stod jeg

- midt i hjortetråkket,

ansikt til ansikt

med hjorten



vi betraktet hverandre

i ett øyeblikk

begge med

forståelse

- for livet



det raslet i

noen trær,

lavt og syngende,



så var øyeblikket over

magien

blåste vekk,



blant trær som

raslet i vinden</t>

<t>Ja, er det ikke de korteste øyeblikk som rommer de største opplevelser. Med evig verdi... :wub:</t>