Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Faren for å gjenta seg



er alltid levende å tilstede





Våken skal man være å parat



når vanene kommer



å legger seg til rede







Som ny vil man fremstå



og helbredet



i det kodene knekkes



og robotens følsomme mekanikk



helt eller delvis svekkes





Faren for å gjenta seg



er alltid levende



og også alltid tilstede





Den som gjentar seg lenge nok



kan bli klok







av skadene



han engang tok







Mer om det i en liten



spraglete og grønn



liten bok



uten sider men med



tegn å symboler





som kan tydes av andre



som har blitt forløste



i lyset og befridde





i sentrum av vanviddets stormende kyst



der gudene beveger seg en etter en



gjennom oss alle





for å vekke oss opp



med nye krefter



og ny lyst</t>

<t>Den suppen smakte bare herlig :biggrin:</t>

Si meg Herr Tele,

er suppen Deres grønn?



Hilsen en grønnskolling













P.S.

Etter å ha forspist meg på tørt knekkebrød, tenkte jeg det skulle smake, med

litt varm suppe. Men den var jo så rykende varm, at jeg ble forbrendt langt

ned forbi strupehodet! Hva er det her for slags fantestreker, lure en grønnskolling

på denne måten! Ja, jeg bare spør. Så får vi se om De kan svare. Og prøv ikke

å komme med noe om at det var brennende kjærlighet. Den, biter jeg, tross alt,

ikke på!





Det har seg slik, at jeg nemmelig har erfaringer med all slags lurendreiere.

Det var en som hadde det med å peke både hit og dit. Og jeg, grønnskolling

som jeg var, løp straks den veien fingeren pekte. Men ikke før jeg var kommet

halveis, pekte fingeren i en annen rettning. Og jeg flakset til slutt rundt som

en forvirret kråke ved hanegal.



Og så sa en lurendreier, at jeg måtte gå bak den mørke månen.

Men der var det jo ingen ting! Ta å les en bok da, eller to da, sa

vedkommende. Det har jeg nu gjort! Så øynene er blodskutte.

Og vet De hva som står i disse bøkene! Jeg bare spør.



Suppen deres, herr Tele, tok mye av nattesøvnen fra meg. Jeg som trodde at

jeg hadde lagt bak meg et fordømmende godt arbeid, var for en gangs skyld,

en smule glad og fornøyet. Sjelefred, trodde jeg det var, helt til kveldssuppen

kom på bordet. Den var i og for seg velsmakende nok, til smaken og heten fulgte

meg som en mare inn i søvnen. Men nu må jeg allikevel ta bladet fra munnen,

og fortelle Dem, at slikt går nu ikke an, å vekke en som bare søker fred og

fordragelighet på denne måten.



Men en smule selvinnsikt har jeg nu, slik ved soleglad. Jeg hadde selv bedt om

å få møte en viss, vis, grønn mann. Jeg har selv bedt om ris til egen bak. Men

at det var Dem, herr Tele, som skulle bli budbringeren, hadde jeg aldri i min

villeste fantasi trodd. D.S.







http://www.youtube.com/watch?v=20DtG9qr4ik

<t>Jeg må nå, frøken Crazy og herr Tale, hoppe inn og anbefale kombinasjonen knekkebrød og varm suppe fordi de, for å si det på den måten, virkelig hever smaken på hverandre, og særlig hvis knekkebrødet er påført et godt lag med litt salt Kvitseidsmør, fordi kroppen verdsetter kontrasten mellom den flytende og kanskje gloheite væsken som bare glir ned og sprer varme og de tynne og sprø flakene som brytes opp gjennom aktiv og repeterende bearbeiding, slik at man kan sies å få både i pose og sekk, en nytelse som sprer seg som ringer i vannet gjennom hele det kjente univers.</t>

<t>Takk for hyggelig inn-spill.

Verden forandrer seg,men varm suppe er å forblir en favoritt

når kulden kryper innover beinrangelet og også truer med rigor mortis,

når frosten danner sitt eget språk av krystaller på rygg-huden,og isfuglen synger bistert fra vindherjet hei.











Ha en varm å god helsebringende helg</t>