jeg kan, jeg vil

GjenopprettetMedlem

<t>The Dead End

jeg står med en bøyd

rørsylinder i hendene

laget av en legering av stål og noe annet

jeg kommer ikke inn i den

jeg skulle visst ha vært der inne

den er ikke mer enn knapt en halvmeter lang

og åpningen er så trang

at jeg ikke vet om jeg tør presse hodet inni

folk står rundt meg og ler

vitende

jeg forstår ingen ting

jeg vender det bøyde røret opp ned

det er tomt

og så prøver jeg å se ned i røret

men der er det bare mørke

jeg skulle visst ha vært der inne

men jeg er redd for

at jeg ikke får puste

jeg kommer til å bli kvalt

så ser jeg plutselig at enden av røret

er bunnen av et melkespann

fra femtitallet

og inni meg begynner jeg å nynne på melodien

som har fulgt meg en stund

og aller sist kom lillebror

med blåbær i et lokk

jeg står med et rør i hendene

og så forstår jeg

at det er slutten på den innerste veien

inn til sentrum

av nok en labyrint

jeg ikke viste jeg var inne i

fordi jeg var i hvalfiskens buk

(uten å vite det også)

før den kom opp til overflaten

for å få litt luft

og åpnet gapet

mot himmelen

Men her står jeg altså fast

og holder the Dead End i hendene

frykt, fortvilelse, maktesløshet og forvirring

truer med å sette meg fast

i en depresjon

det er spøkelser fra fortiden

som flakser som skygger omkring i mitt sinn

jeg kjenner så godt at de beveger på seg

jeg trodde de var død og begravet

for lenge siden

det er som jeg har et lite redd fuglehjerte

men så roper en stemme inni meg;

jeg elsker

og så reiser jeg inn i nok en hvileløs søvn

tre netter på rad

om dagen går det først frostrier

gjennom ben og armer

helt inntil margen

så kommer like plutselig en deilig varme

men den blir sterkere og sterkere

og jeg blir så redd

men så tenker jeg

at det er bare å la det rase gjennom meg

dør jeg så dør jeg

men jeg sovner bare, midt på lyse dagen, igjen

og når jeg våkner har det roet seg

og en stund er det over

men så kommer samme kulde med påfølgende varme

men denne gangen er jeg ikke så redd

og da kjennes det mildere

i natt våknet jeg opp midt i refrenget av

We are the Champions :icon_biggrin:</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Heia Shrima

Hår-reisende å spennende lesning dette.

Kan kjenne meg igjen i denne pendlingen mellom livet å døden fra plante seremonier.

Et øyeblikk har man 40 grader i feber,og er gjennomvåt av svette,og i neste sekund, ristende kulde.

Når det roer seg,har pupillene blitt til store som svarte tallerkner,og truer med å ta over hele øye-eplet.Et kikk i et speil og man skjønner at man har fått besøk i sjela av... de tid-løse.

Et møte med denne dimensjonen,river både tak,vegger å gulv,vekk fra en,og åpner for

oppløsningen av tids skjemaet man har vennet seg til.</t>

GjenopprettetMedlem

Du Tele, du Tele, er du også oppe så tidlig på morgenkvisten :icon_biggrin:

Ja, jeg håper det er en åpning

men nå har jeg jo ikke varme og kulde inni torsoen og hodet ennå

det var sterkest i beina

når kulden kom trodde jeg i et sekund jeg holdt på å bli lam

så kom dødsfrykten

jeg har så mye jeg skulle ha endret på ennå

og så var det redselen for å ikke kunne puste

men så tenkte jeg at i døden er det jo bare et siste sukk

lenge etterpå kom det; det kan jo være redselen for å bli født,

den lille dødsreisen gjennom fødselskanalen

den siste gangen varmen kom, kunne jeg ta i mot det

det jobbet heftig i knærne

det var som om eldgammel forkalkning løsnet

slik at jeg ble helt åpen og renset

det er visst der ydmykheten sitter

i går var jeg en stund ikke i stand til å se med det ene øyet

jeg greide ikke å løfte det venstre øyelokket

ennå jeg satt ute å så på fuglene

en kjøttmeis så sort og hvit og gul

og så kom skjæra å satte seg en meter fra meg

balanse, sa den, husk det

og plantemedisin

det var det jeg planla da jeg la sjamanstaven min under senga

jeg hadde lest at natt til allehelgensdag kunne man få en sanndrøm

om en la et kosteskaft under sengen

kost eller stav, det må vel gjøre samme nytten, var jeg overbevist om

men jeg kom meg aldri inn i senga

jeg sovnet av utmattelse på sofaen

ja det har jeg gjort tre netter på rad

...OG hvor har du gjort av avatarbildet ditt Tele

det skremte meg litt da jeg så det var borte

en etter en forsvinner liksom for meg

og selv har jeg blitt folkesky

lister meg bare ut etter at solen har gått ned

og håper jeg er usynlig...

GjenopprettetMedlem

<t>Pusen har det og med å liste seg ut etter at solen har gått ned,

når alle dagslyder og bevegelser har stilnet kan hun bruke de finstemte sansene sine fullt ut,

da våkner hun til, blir skjerpet.

Pusen skal på jakt.

er det det du gjør der du går rundt i kveldsmørket?

Blir kjent med de finstemte sansene dine,

på jakt etter din egen årvåkenhet?

kan du høre lyden av Shri når jorda under deg tar imot dine fotavtrykk?</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Godt jobba shri !

med døden og det nye livet pluss mm :wub:

så deilig å våkne til kanalisert musikk, som bærer deg videre som et løv danser i vinden

jeg kan,jeg vil å slik er det :respect:

klem bast</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Hei Gro, jeg kan ikke helt høre lyden av meg ennå...

men ting er på vei..

og hør Bast hva som skjedde da jeg var i ferd med å våkne i dag;

ikke bare var det "We are the Champion" som kom med sang,

det var HELE orkesteret, jeg hørte hele orkesteret :eusa_dance: , det var mer

som et klassisk arrangement, helt fabelaktig. Før det kom, så jeg

de sorte og hvite tangentene på et piano og et noteark.

Men etterpå kom det en vanvittig uro og smerter i hele kroppen, jeg

sto opp og var dødsirritert. Men da prøvde jeg å bare betrakte hva som

skjedde i kroppene min, da ga det seg etterhvert. Men så ble jeg stuptrøtt

og har sovet i hele dag og våknet opp og gikk inn i depresjon. Det er der

hunden ligger begravet, under depresjonen. Jeg må tørre å se hva som

ligger under.

Alt dette ble satt i bevegelse etter at jeg fikk healing i går, med jungeltobakk.

Den plantehjelperen skal få lys inn i mitt mørke. Det skal bli spennende å se

hva som skjer...</t>

GjenopprettetMedlem

<t>I give with my one hand

and take it back with my other

I have a shoe on my one foot

my other is bare

I see a noose before my eyes

I`m so depressed

I don´t know what to do

the Spirits tell me to just be as I am

I feel trapped between the choise

of self-sacrifice to meet the Phantom of the past

and not to see things as they realy are and try to be

a better person than I am

the Spirits tell me to have no regret

just be where I am

it´s a crazy medicine they give me between the worlds</t>

GjenopprettetMedlem

<t>And then I got the gift

I could see what haunt me

from time immemorial

it´s all about shame

not one, but innumerable acts of shame

as crowd of countless black birds

in a huge, naked autumn birch

I traveled backwards into my past

and saw that all my shame was like a chain

back to my birth;

I was born from and with shame

no one is to be blamed

it was only a part of my destiny

it hold me fast to take what not was mine

my longing for love grew so strong

yes, I took what was not mine

just as my anger grew in wealth

but my desire was forbidden

I had to hide it

now it´s time to take the journey back

once more, and open up Pandoras` box

as Hefaistos enter the scene

and perhaps he will burn down my chain

and set me free</t>

GjenopprettetMedlem

<t>hei :biggrin:

etter å ha sittet å skulle svare deg lenge, så kommer det isteden for et spørsmål

ikke at det er så viktig, men ettersom vi driver å kanaliserer musik

var lyden innvendig eller utenfra på øret ?

jeg ønsker å få kjenne på følesen, jeg virkelig gleder meg over din opplevelse :wub:

klem bast</t>

GjenopprettetMedlem

<t>Nå spurte du vanskelig Bast.

Jeg tror jeg vil svare fra den crazy dimensjonen.

Men først må jeg fortelle om en merkelig oppvåkning

klokken fire, i mørke natten, på mitt fjerde Saivo.

Jeg våknet opp med at mitt hode var tre ganger så stort

som mitt vanlige. Og det var helt gjennomsiktig og et lys

lyste tvers gjennom det. Jeg begynte å le inni meg. Har jeg

blitt Peter Smart også nå? Men jeg var nok ikke det. Kanskje det

bare var et forvarsel på en bevissthetsutvidelse???

Hvis jeg antar at det er slik, da vil jeg svare, at musikken

kom fra det lysende rommet mellom mitt vanlige hode og

den ekspansjon som jeg så opplyst. Nå får jeg for meg at

det var opplyst av selveste månelyset. Hvem vet, det skjer

mange crazye ting mellom verdenene.

P.S. Jeg lå i min seng da jeg hørte denne fantastiske ensamble

spille opp til sangen "We are the Champion". Og vet du hva,

det husket jeg ikke før etterpå; sjamanstaven min lå fremdeles

under sengen D.S.</t>

GjenopprettetMedlem

vanskelig spørsmål fra a bast

godt svar shri

jeg hadde skrivi et innlegg, som jeg slettet ang prosessen din

så ringte det ei som ønsket et gudinnekort, etterpå tenkte jeg hva ønsker dere å si til shri :biggrin:

å da kom Kali Avsluttninger og begynnelser, gi slipp på det gamle, for å gi plass til det nye

ja det var jo det mitt svar dreide seg om til deg og nå kom det i korta også,

Budskap fra kali :

jeg lovpriser dem hvis hjertet aksepterer den univesselle orden,

som tilsynelatende virker kaotisk og evig omskiftende.

i virkligheten er alt planlagt til minste detalj for å fungere perfekt.

universets dans er en lykkelig dans, :eusa_dance:

med energi som virvler rundt i en enderløs feiring av livet.

delta i denne dansen,kjære deg, og gled deg over reisen i din livshistorie,

ikke frykt det som kan se ut som en forandring eller tap,

det er kun en overgangsfase i de enegier som strømmer igjennom deg å dine kjære,

ømfavn dette som et bevis på at du lever

omfavn dine dypeste følelser som et tegn på din sanne mennesklige essens !

betydninger av kortet :

aktuelle endringer er til det beste

hold dine tanker positive da de er veldig kraftfulle

det som kan se ut som tap er i virkligheten begynnelsen på en ny lykkelig fase

gi slipp på fortiden

det er på tide å gå videre

om Kali !

denne ultrasterke hindugudinnen er fryktet av de som ikke forstår den naturlige syklusen av

fødsel og gjenfødsel

kali er legemliggjøringen av moder natur, som renser vekk det gamle med naturlige stormer og brann

for å gjøre jorden fruktbar for nye avlinger å liv

Kali er den ultimate få -ting -gjort gudinne

og hun er en kraftfull aliert til de som påkaller henne

som en vis mor vil hun skyve deg ut av din komfortsone

slik at du kan nå høydene av ditt potensial.

kan dere si noen ord videre spør jeg nå for deg ?

Pele svarer Guddomelig lidenskap, vær ærlig med deg selv,

hva er ditt hjertes sanne ønske ? var svaret

klem bast :wub:

GjenopprettetMedlem

<t>Nå ble det månelyst her.

Verden er crazy.

Jeg lå i halvmeditativ tilstand i sted.

Da kom muldyret til min gudinne Palden Lhamo,

med gudinnen i salen. Hun bøyde seg ned og tok

opp til seg min åtteårige sjelebit til trygg forvaring,

og red av sted mellom tindene i Himalaya. Mens

den voksne meg forsøker å romme mer og mer av

følelser i håp om å komme gjennom motstand.

Og nå skal du høre Bast; i følge noen myter har

Palden Lhamo mye til felles med Kali. Ja det er

viktig å møte disse guddoms-energiene uten frykt.

Det greier jeg ikke alltid. Så her går mantraet vekselsvis

i; nå må jeg romme og jeg elsker. Det er en heftig

dans ja, og jeg trenger gudinnebeskyttelse i denne

prossessen. Og noe i meg må ha tiltro til at jeg ikke

får mer enn jeg tåler å gå gjennom.

Pele er så vidt jeg vet vulkangudinnen fra Haiti?

Og så ber jeg den bønnen Dag la ut og messer

matraet til Tele, Ganeshmantraet, fordi han har

en mus som ridedyr og kommer derfor forbi alle

hindringer.

Noen dager har gått siden jeg skrev det ovenfor.

Nå står jeg i et lag med skam.

Det er sterkt. Det er nødvendig.

For at jeg skal kunne gi slipp og komme meg videre.

Jeg kan, jeg vil, jeg elsker.</t>

GjenopprettetMedlem

Her er det på sin plass jeg som skal takke deg

du skrev takk skal du ha bast, du er nå herlig crazy

ja det satte fart på magemuskla i går tidlig,

før jeg viste ord av det så hadde jeg sittet å ledd av a bast i over 3 timer (befriende)

som begynte på kurs for 3 uker siden i å mestre deprisjon

det tok bare 1 time så sprakk det for fulstendig for kursholder

for en gang skyld hadde jeg klart å sitte å lytte, forde jeg var veldig overasket

over hennes væremåte ovenfor kurs deltagere på som var der for

sorg - sinne - deprisjon mm

når hun henvente seg til meg, hadde jeg et sprsmål på hjertet ?

dette kalles en skole, får vi kursbevis ? (jeg tenkte ikke over kroppspråket mitt

før du shri sa crazy bast)

hun reiste seg høylytt og pekte på meg å sa du blir med meg på mitt kontor...

men da tok energien a bast,

det bar bortover gangen så fort at jeg er sikker på at skinnfrakken min sto rett ut bak meg

å i det vi kom inn på rektors kontor, fresa hun er du ute etter meg for da har du ingenting her å gjøre.

jeg skjøndte ikke hva hun mente med det ?

men jeg er 44 år på rektors kontor, så jeg snudde på hælen å gikk inn til de andre på kurset å takket for meg å ønska de lykke til de neste 8 ukene

endelig ute å roen senket seg igjen, da kom jeg på kursboka mi så jeg snudde å gikk inn igjend

der stoppet energien meg i trappa, men jeg hørte ikke etter denne gangen, så vel oppe

møtte jeg kursholder , så jeg spurte henne på en pen måte om jeg kunne få boka mi ?

nei svarte hun

ja men jeg har skrivi persjonelige ting i den, så jeg ønsker å ha den med meg hjem

skal du ha den så får du få NAV til å kontakte meg, så kan jeg sende den til dem

jeg stod rolig å så på henne, å plusselig gikk hele kroppen min i sjokk i veldig kraftige ristninger å tårene spruta og snørra randt, å der stod hun som var utdannet sykepleier/sykesøster å bare så kaldt på meg, der var ingen nåde eller medmennesklighet å oppleve, å der sto a bast som var begynt på kurs hvordan mestre deprisjon, å så kom du da herlige crazy shri :wub: å satte igang flere timer med latter, deprisjon hva er det ?

klem fra crazy bast

GjenopprettetMedlem

Jammen, jammen Bast

jeg har jo nettopp vært inne å fjernet det

om at du var crazy og litt mer...

hvordan kunne jeg vite

men nå skriver jeg det igjen;

Du er nå herlig crazy Bast :biggrin:

Og så skrev jeg visst noe om "galskap"

og barnerom/barneenergi også

men det var kanskje en mening med dette også

(at jeg skulle bli redd for å la det stå, og at jeg gikk inn å slettet det).

Jeg prøver å gi slipp på skammen jeg ble kastet inn i går

men nå sitter den fast som et trykk i hodet

jeg er kvalm

men jeg ler alikevel

fordi jeg er sikker på at jeg kommer meg gjennom det

jeg skal da ikke bli sittende fast i en depresjon igjen

nei, denne gangen skal jeg greie å komme meg ut helt av meg selv

dermed basta

Så godt at du lo, ja nå må jeg le litt sammen med deg jeg også

det var litt av en erfaring du har hatt

LENGE LEVE "GALSKAPEN" LENGE LEVE CRAZY :beer: (humorbrus)

GjenopprettetMedlem

slettet hva er det du driver med a, du var jo så på nett, det betyr opplyst i nuet :biggrin:

takk for at jeg fikk dele litt av forløpet til at jeg gikk for langt å ganna meg selv,

jeg gledet meg til kurset,så dagen i forveien gikk jeg selvsagt inn i en deprisjon

det var en stund siden sist, men skal man på kurs så må man jo være klar ikkesandt :badgrin:

at du står han av, er jeg brennsikker på, latteren er befriende :eusa_dance:

nå må du ikke bli misunderlig for jeg har det helt topp, takket være deg, jeg kjenner

på en glede, som jeg ønsker du skal få oppleve når trykket slipper

jeg er så GLAD :biggrin:

Takk shri som var med å slapp meg fri :wub: :respect: