Sjaman.com – Forumarkiv

<t>This is my blood



this is my brain



this is my life



of bitter pleasures



and the sweetest



pain









These are my very thoughts



in skull and bone



inhabiting the mind



like an old haunted



mansion



someone calls home







When i was young



From head to tiny toe



i used to read the words



of the famous Edgar Allan Poe







Now i am ancient



like a forgotten lore



only in feverish dreams



remembering those carved



rugged faces



as they reach the sandy



shore







I have a way with words



like some fearful stinking ghoul



that leads into the very mystery



of my idle



winged soul









Is he not well



in his suit of charms



the audience asks



with questioning expressions



painted in gray



upon their paralyzed masks









To answer this



and to answer that



i have to take off



my tall and piercing wizards



hat









To reveal my rounded innocent head



and sing the song of life



before i venture across the sea



to mingle with the



living dead









Happy is he



who when digging for gold



finds a tooth he used to wear



way back then



when the earth



was young



and not so old</t>

Faen for et dikt, Teleterkji! Det sitter, og har kilet seg fast inni sinnet mitt et sted. - Et vidunderlig vakkert og nokså skummelt sted med melodi, video og mye, mye mer... osv...osv...osv.........

<t>Hjertelig takk Nny</t>

<t>The living dead in mourning,

like Ahab chasing the whale,

find no rest,

while the teller of tales,

in the stormy Atlantic of his being,

frolic forever in a quiet calm,

even when the raven come a-knocking,

knowing the world forever born anew,

mourning broken

into new life,

perpetuating itself,

the procreant urge;

the creative impulse,

driving the living to new shores,

new harbors, even new continents,

where sailors swagger ashore,

crude and rash,

searching for the civilizing

embrace,

a moment of surrender,

before heading back

to the thrill of mighty waves

coming crashing down

and the silent prayer

while wondering whether

this is the one,

life on solid land but a distant memory,

no match for the life and death struggle

upon the open sea,

at least until one captains

ones own mighty vessel

with mates and engineers aplenty

to obey the gruff orders

while dreaming of the rocker

sitting on the sun-lit porch,

perfect for eager ears

waiting for the yarns of life

navigated on a razor's edge</t>

<t>Hjertelig takk til deg Dag



Herlig dikt med smak av havets salt,det traff meg som en frisk skummende bølge.

Jeg bor nå faktisk ca.150 meter fra havet,og når det er storm,

høres det ut som om havet kommer skyllende over sand dynene.



Mange har forlist her ved jærkysten,i eldre tider,og av å til,tror jeg gamle sjøfolk kommer opp på land

for å besøke meg,da er tromma god å ha for hånd.



Saivo er forfedrenes egen fjellheim,

men er ikke havet også et Saivo?</t>

<t>Bor selv ved vågen her i Ryfylke og sjøen var et fantastisk skue i går med råse etter råse som kom dansende mens de pisket opp vannet under seg. Flytebrygga ble skadet, men heldigvis overlvde båten min. Vinduene i bedehuset mitt er nå tildekket av salt etter all sjøsprøyten, så det blir nok vasking av vinduer i helgen. Men nå skinner sola....</t>

<t>Jassåmennsann,så er vi begge naboer til havet.

Salte mine gledes tårer!



Nå mangler jeg bare en pose med fishermans friend til kveldskosen.

Men en kopp varm kakao med honning å kanel ,får gjør susen.

Ha det godt Dag.</t>

<t>:biggrin:</t>

<t>Ble virkelig slått av diktet ditt.



Tusen takk :eusa_clap:</t>

<t>Tele - bittersøtt, saft suse, for et herlig dikt! :respect:</t>