<t>Husker du den gangen,
den gangen vi var evigheten, vi to?
Det var sakte dans,
mellom stjernene
og nordlyset,
som en scene uten ende..
Det var ingen som var redde,
vi var i dansen,
i evigheten..
Latteren satt løst,
dansen fløt
mellom hjertene våre..
I evigheten -
der vi var,
var det ingenting å være redd for..</t>