Sjaman.com – Forumarkiv

I hulens mørke krok er alle lyder fortiet.
Det bæres fram i mitt sagn.
Der vokste løgnen seg større med tanken,
til dagen hvor lengselen kom.

Den innerste, dypeste usette løgn,
er den jeg så med mitt andre øye.
Hva vil jeg se med mitt tredje?

Når tiden og rommet drar meg levende tilbake
vil jeg finne meg selv i en anne verden,
en verden jeg har levd i så altfor lenge.

Jeg tar meg selv i og lengte hjem,
endog mine visjoner blir større.
Motstand mot egen styrke,
vrakes av et bedre meg.

Hvis du finner veien ut av lengselen,
sa kvinnen høyt til meg
Da kan du vandre fritt i verden.
Da kan du vandre sjelens vei

Takk, Tale, for et flott dikt

Wow!  Takker.

UlveMor

Takk,Tale!
Ditt nydelige dikt fikk meg til å undres over om lengsel er et redskap  for sjelens ønske om å være synlig og tilstede.
Kan man bruke lengselen som et redskap i stede for at den gir en følelse av å være fast, innestengt eller ikke når tak i det "uoppnåelige"?
Hilsen Marie

Jeg tror at lengselen også kan være et redskap ja  f.eks tror jeg at lengselen kan vise deg veien mot sannheten, mot å bli fri,men den kan også fange deg.