et rom uten innhold
intet i form av noe usynlig.
mandagsdøden da alle er døde,salige og hjernebløte.
vinterens forfrossne kunstnersinn vil ikke fargelegge mere.
jeg må tygge grauten til hyle og vente,vente på meg selv.
apatiske meg blir til ild foran tempelet der elefantene kneler.
jeg er som vinteren,helt i pakt med naturlovene
en iskald nordmann med et frossent sjelsliv.
sår i ræva,sår i nesa,sår i halsen,og lett sårende i ordleggingen.
livløsheten er til å dø av.
dette intetsigende som kommer sigende
for å slette ut gleden og ikle den sorgens hullete silkekappe,
ja dette,denne uggne tilstand som ikke lar seg beskrives av en gledespreder.
