Jeg går langt innover min egen sti.
Lenger enn noen gang, siden det startet,
i et forsøk på å hente ut noen ord jeg kan gi deg.
Noen som kan beskrive hvor jeg er på vei,
eller om jeg bare er på vei;
Det er der inne jeg oppdager
at alt står stille.
Som et åpent rom så kjent ,men ukjent ,
så trygt , nytt, varmt og pulserende,
som bare er;
Der går jeg inn, for å hente ut ord som kan forklare.
Men det jeg finner kan ikke forklares,
det er en væren uten begrensningene
av definisjoner og termer,
så tomt for ord er det der inne.
Men på veien ut
finner jeg disse frem og gir de til deg;
Om du ikke igjen
kommer til å sette deg ned der inne
sammen med meg.
Kikke rundt deg, føle på steinene eller
stikke hånden ut i bølgene,
tok du meg veien inn dit;
Eller gikk vi bare hver vår vei inn
til vår egen innside;
Du gjennom meg
og
jeg gjennom deg
Ánne 05
