Sitter helt alene
Henter frem minner fra en verden som blør
Tenker på årene
Kjenner på sårene
Det er ikke lett å forstå
Sorgen minner meg på
Di ødeleggelser som ble gjort av uvitenhet
Og menneskene som sprengte den stabiliteten vi trengte
Midt i mørket ser jeg en nerve av lys
Som gir livsmot og ny en vår
Sitter og tenker på tiden
Tankene fører meg vekk
Bak gjennom årene
Ligger alle sårene som konturer av fjell i det fjerne
Det er ikke lett å forstå våre handlinger
Likevel
Jeg vil ikke dømme, har selv følt fordømming
Vi er alle barn av samme verden
Hvorfor og hvordan lot vi det skje
Tårer av håpløshet faller fra mine øyne
Og blir knust mot bakken som glass mot stein
Hjertet mitt verker for våre handlinger
Likevel, vi kan alle varmes av sollyset nå
Tiden er kommer til å gi tilbake noe positivt til den verden
Vi selv har prøvd å kjøre i grøfta
I mørket finnes det alltid lys…
Velg lyset denne gang
Vær så snill
Tina
Fine bilder fra din magiske vev!!
