Sjaman.com – Forumarkiv

Av og til
Kan et sekund virke som en evighet
Mens andre ganger man mange år virke som det motsatte
Har di vært
Vi er både vanlige og uvanlige mennesker
Vanlige fordi vi er til og må leve med mange andre under den samme himmelen
Trampende på den samme jorda
Vi har kropp og lemmer som ligner andres, jo da der er vi vanlige…
Men uvanlige er vi også
Du og jeg er bare du og jeg
Ingen andre er som oss, vi er det fineste som er skapt hver på vår måte
Jeg håper det er mye mer rundt mine tanker enn det som kommer frem her
Jeg håper at mine tanker er mer enn som så
… ellers er jeg fattig, noe jeg kanskje er… likevel…
Fortid… Nåtid… Fremtid…
Et liv som egentlig ikke er noe liv, bare mest rot
Klatrer man opp et trinn på livets stige, blir man rakt dratt ned to…
Livet har sine underlige sider
En av dem er oss mennesker…
Hvem er vi… og hva er vi…
Hva møter oss på bunnen av sjakten mellom di høye murene
Hvilke gaver skal vi bære som lys
Og hvilke ord vil munnen forme som rop mot alle di mørke konturer som reises i alle gårder
Hvem skal vi elske
Og hvilke tårer skal vi føle mot skyldige hender
Hvem skulle vi egentlig ha vært

Er det ikke bedre å finne ut hva vi kan bli, enn å gruble over hvem vi skulle vært?

Veien er målet og veien blir til mens du går den...

"Inger Lise":

Er det ikke bedre å finne ut hva vi kan bli, enn å gruble over hvem vi skulle vært?

Veien er målet og veien blir til mens du går den...

Jeg tror at begge deler hører med, for det vi kunne ha vært har biter av det vi er... målet er å finne helheten, sin egen induviduelle helhet i seg selv

klæmz

Nuuuhh...der er vi en smule uenige..

Sånn jeg ser det plukker vi jo opp disse manglende bitene på veien. Grublinga er unødvendig, den fører bare til at vi blir hengende fast i fortida... Ikke?

Nei, la oss se framover, ikke bakover

"Inger Lise":

Nuuuhh...der er vi en smule uenige..

Sånn jeg ser det plukker vi jo opp disse manglende bitene på veien. Grublinga er unødvendig, den fører bare til at vi blir hengende fast i fortida... Ikke?

Nei, la oss se framover, ikke bakover

Hva er en smule sammenlignet med et helt brød, det er som en dråpe i det uendelige havet 

Joda vi plukker opp biter langs vår vei, ingen tvil om det, og di integreres og faller på plass som savnede biter i et puslespill, men dog jeg tror at det er sundt å reflektere litt over hva som kunne vært og hvorfor det er som det er...

Denne grublingen du snakker om ser jeg mer som reflekterte tanker som gjør at fortid integreres med nåtid i en helhetlig bane av forståelse og utvikling...

En viss tankerekke er sundt for at hodet også skal følge med, vi består tross alt av kropp, sinn og sjel, alt må ha næring for at ballansen skal bli riktig...
Det var noen som en gang sa at man gjærne kan ha hodet i skyene bare beina er planta på jorda 

Men hva vet jeg, jeg tenker mine tanker i tiden mot mine svar på min vei
og for meg er det det rette, men kanskje er din sannhet en annen

Lys & klem
Tina

Jeg er jo enig med deg i det du sier. Men samtidig ikke..

For det er jo en kjensgjerning at det å tenke er egostyrt. Hvis vi ønsker å nå vårt fulle potensiale må vi sette egoet til side. Ellers vil våre tanker ligge der og sette opp begrensninger for oss hele tiden.

Tenk deg vår sjel, vår essens, som en fugl fanget i buret som er vår kropp. Den blir holdt på plass av tanken, av egoet. Og egoet vårt vil gjerne ha full kontroll. Egoets redsel for at sjelen skal "frigjøre" seg og dra avsted for å hente kraft og innsikt, er stor. Jo mere kraft og innsikt sjelen henter, jo mindre makt får egoet. Egoet kjemper imot denne prosessen og det jobber i vårt ubevisste sinn. Legger ut sine snarer og snubletråder, i form av frykt, skyldfølelse, skam osv, for å stoppe oss i å slippe løs vårt innerste potensiale.

Min egen erfaring er at jo mere jeg gir slipp på tanken og bare lar meg flyte med, jo enklere er det å møte frykt, skam, skyld osv. Jeg bare observerer det og går gjennom det...og videre..

Klem
Inger Lise

Jeg er jo enig med deg i det du sier. Men samtidig ikke..

Dette er det som jeg referer til hele tiden, det er greit å være enige om å være uenige 

For det er jo en kjensgjerning at det å tenke er egostyrt. Hvis vi ønsker å nå vårt fulle potensiale må vi sette egoet til side. Ellers vil våre tanker ligge der og sette opp begrensninger for oss hele tiden.

Ja du har rett, tanken er egostyrt og skal vi nå vårt fulle potensiale må vi legge tanker og logikk bort, for ellers opplever vi begrensninger som du sier..
MEN
og her kommer mennet, må alt være enten eller, kan ikke alt være både og...
Når jeg "reiser" da opplever jeg, lærer jeg og sanser jeg med sjelen, da er ikke "tanken og logikken" med
når jeg healer henter jeg med tanken frem en del av kunnskapen jeg har fått på disse "tankeløse reisene" og da blir det både og...
Så er jeg mor og kone, da er jeg kunn menneske og da er det fult av tanker i hodet 24-7
ERGO vi kan nå vårt fulle potensiale, uten tanker og logikk, men vi kan bruke det vi får med tanker og logikk i etterkant

Tenk deg vår sjel, vår essens, som en fugl fanget i buret som er vår kropp. Den blir holdt på plass av tanken, av egoet. Og egoet vårt vil gjerne ha full kontroll. Egoets redsel for at sjelen skal "frigjøre" seg og dra avsted for å hente kraft og innsikt, er stor. Jo mere kraft og innsikt sjelen henter, jo mindre makt får egoet. Egoet kjemper imot denne prosessen og det jobber i vårt ubevisste sinn. Legger ut sine snarer og snubletråder, i form av frykt, skyldfølelse, skam osv, for å stoppe oss i å slippe løs vårt innerste potensiale.

Igjen det kan være både og ikke bare enten eller...
Det å kombinere skaper alltid større innsikt en å kjøre ensporet til et difust mål...

Min egen erfaring er at jo mere jeg gir slipp på tanken og bare lar meg flyte med, jo enklere er det å møte frykt, skam, skyld osv. Jeg bare observerer det og går gjennom det...og videre..

Dette gjør jeg og og det er virkningsfult, men hverden består av nyanser mellom disse enten eller polene
Mister vi nyansene mister vi en del av hele bildet... men det er igjen kun min tolkning
Din kan være like rett for deg som min er form meg,...
Likevel... setter du opp dine ord mot mine ord tror jeg en del av "bildet" vises i nyansene

klæmz fra en den analytiske Tina