Sjelan huska
Æ hør dem hviska ... stille ..
om der de har vært
om stia de tok
og om veien av lys..
den ble til da vi møttes
og gikk videre som en..
Men der vi står nu,
vi har nye maska
andre drakta...
vi har møttes igjen
det e både vond og godt
skrem mæ..
førr du mer enn en venn
Hver gang vi møtes
æ føl mæ så liten
men likevel stor
du gjør mæ så rik på følelsa
æ bli så fattig på ord
endelig noen som ser med hjerte,
som ser kem æ e!
Når du ser mæ i øyan,
hver gang du e mi
da føl æ mæ ælska
da e æ bare din
Det e som om sjelan de pakka oss inn
mens verden omkring oss den stille forsvinn
De løfta oss opp
t en plass som e våres
den vi bare kan nå
de gangan vi møtes
Der blir vi til ALT
og alt blir oss
og evigheta den e bare der og da...
der lær æ om livet
og ka æ vil ha
Førr alt det som e
og alt det som va
Æ kan ikke kreve
forventa ingenting..
men æ ønska du va mi
og vesst du vil
e æ bare din
Æ ælska d lyset du har i øyan
det e nok førr mæ å se dæ
vite kem du e
førr det som æ ælska
det e at du e du..
Sukk - det var vakkert
Nydelig skrevet
Klem fra Elin
