Sjaman.com – Forumarkiv

Det forrevne landskapet
i villmarken
i det indre
over regnbuen

når det fjerne er nært,
kløfter så dype
at solen ikke når
den nederste bunn

en sjel med sine
skyggesider,
vinkende natteside,
ravnsvarte drømmersyn

det bleke månelyset
er som i dvale
i en stillestående
vannpytt,

elske dette
like fullt som å elske
det vakre og høye
i andre,

som er lett å elske
på avstand
når det nære
er fjernt

dette er også
mitt og det
vil jeg gi
til deg

Ailo Gaup

takk! 

vakkert, og viktige innsikter!  (men hvordan huske det?...ser ut som en stadig må gjenopplive den innsikten..)

Ja. Viktig å elske dette også, skyggene, de mørke dypene..

Og først i seg selv.

Takk - et kjempebra dikt 

Det skal jeg tygge på

Mvh Stridshjelp

Viktig er det
å våge se
hva natten gir

takk

likte den

Et vakkert ordmaleri.
Skulle hengt over peisen
kanskje tatovert på nakken
foreviget,risset i gull.
Tusen takk Ailo.

Takk..rett tilbake til deg 

Takk, Ailo!