Dette er et dikt mamman min delte med meg i dag, et dikt hun skrev for 6 år siden.
Fikk lov å dele det med dere, syns det var så vakkert!
Livets tre!
Du står der så stolt, staut og stor.
Du er kjempen over alt som gror.
Jeg lener meg inntil din fot, kjenner meg liten, sliten og trett.
Lener meg inntil ditt knudrete ben, du strekker ut en gren
jeg griper den å holder fast
det suser i din krone, bladene risler
som om du hvisker, ta min "hånd"
jeg står trofast her
tenk du livets kjempe
her du støtt og trofast står
du er den eneste jeg kan betro
uten at det går ut over hele vår jord
Hva du har opplevd i alle disse år
om du kunne snakke, gitt oss noen vise og kloke ord
ville vi satt mer pris på vår rike jord
tatt vare på og skjønt at alt som vokser og gror
er selve grunnlaget for oss på jord.
vi trenger dere så inderlig vel
fra morgen til sene kveld
det vil si i all vår tid
så kjære kjempe, gi aldri opp
vi er mange som trenger
din store og trygge "kropp"
