men her er vartfall mine tanker, rett fra hjerte, ting jeg tenker mye på!Hvor ofte tar jeg meg ikke selv
i å skue ut mot det blå?
Jeg skuer fra et vindu, fra en stein ved havet
over tretoppene i skogen, jeg er på leting
søken etter det fri, eller noe der ute,
eller er det i meg selv?
Hvor ofte betrakter jeg ikke en fugl
som strekker sine vinger mot det blå?
som lar seg føre fritt med vinden
mot sine mål?
Hvor jeg skulle ønske jeg kunne bli med
kjenne vinden i mitt hår
føle fjærene kile mot mitt kinn
å dele erfaring og visdom
med fugelens sinn?
Hvor ofte betrakter jeg ikke et tre
sår i hjertet av å se
hvordan de blir slaktet ned
De står der i veien, for menneskers mål
mens det de etterlater seg, er tomme sår
som ingen kan erstatte
å dyrelivet forgår.
Hvor ofte betrakter jeg ikke deg min venn
undrende over hvor du vil hen
ditt jag og ditt mas for det godes liv
ny tv, ny bil og ny jobb må visst til
for at lykken blir fullkommen
å mas til et jag, som du tror kan bringe med seg
et stort behag.
Hører du ikke fuglene i det blå,
vinden som leker og kjæler ditt hår
blomsten som står der i all sin prakt
beundret av en liten krabat
som fortsatt er i sitt barnesinn
og opplever det du å en gang fikk til
Vi mennesker har ikke ører mer
vi greier ikke å høre det mer
vi ser ikke hva som rundt oss skjer
kun ser på alt det fine
som blir tilbudt oss
som perler på snor
enn lykke som kan kjøpes, som er så stor
at vi glemmer hva som i oss bor
En natur og opplevelse så stor
at ingen penger kan den kjøpes for
den indre ro, hvis vi våger å tro
på oss selv som menneske
som et vesen av natur
så stor, så kraftfull
og så god!
Takk!
Takker.....