Den vanlige firkanta
kvinne og mann,
går gjennom livet
år etter år,
uten det minste spor av avvik
og ender opp i jorda som et råttent lik.
De ser på oss
som ville og gale
og sier vi går
på veien den smale.
Mens vi, vi ler
og rister på hodet,
for vi vet
at det koker i blodet.
Når "gale" vi blir
og løsninger ser,
forstår vi at livet kan by oss på mer.
Hooka-hey vi skreik og lyset vi så
og svevde en tur i himmelen blå.
Når tiden er inne
og livet det svinner,
så vet vi at
venner og sang
rytmer og "lut"
har gitt oss gleder livet ut.
Så når de andre ligger og råtner bort
da tar vi en tur gjennom livets port
og vet at vi har en inngangsbillett
til alle forryktes livsfestbankett.
Hooka-hey! 
