Inni huggu det rører seg mye...
og synd er det at ingen ser
alle våre ville tanker
om hva livet egentlig er.
Hadde alle turt å slippe tankene ut,
ville de ikke føle
å ha levd på sagflis og grut.
Inni huggu dem tenker
når 60 er passert,
hva har jeg gjort med livet
nå er jeg snart kassert.
Få øyne opp i tide
og trekk deg fra den rette linje,
følg livets bølger
og la galskapen flomme.
Hva er vitsen med å ende opp
som ei nedstøvd og forurensa plante,
når du istedet kan være en del
av ei blomstereng.
Duggfrisk og klar en tidlig sommermorgen.
GjenopprettetMedlem
Lurer på om jeg skal føle meg truffet... eller 
