De er sterke.
De hersker.
De utvikler og bruker.
De, det sterkeste av alle dyr,
mennesket.
Med sin evne til logikk
og til å tenke smart,
har de lært seg hvordan
de skal utnytte alle ressurser.
Høy levestandard er målet.
De priser seg og gleder seg over det.
Men innerst inne vet de
at de midler de bruker for å nå målet
vil gi samme resultat
som om de satt på ei grein
hvor flammene hadde begynt
å ete seg inn fra begge sider.
De ser det.
De lukter det.
De føler det,
og de vet det.
Men like forbanna lar de det brenne.
Kanskjedør de
før flammene når dem.
Men hva med dem
som sitter på neste grein?
Vil de rekke å dø
før flammene eter dem?