Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Tårer drypper på det hvite ark
sorg blir til sinne, never til bark
Det er det som gjør meg forstemt
kjære broder
Tante Ignorante
har så mange hoder
Hun er overalt
jeg trenger knapt peile
Tidvis synes hun
endog i speilet
Det muntre hviler
bak dette slør
Dra sjalet til side
og sorgen dør
GjenopprettetMedlem
Tante Ignorante
takker for h-ærlig sprog.
GjenopprettetMedlem
Denne impertinente tante
bor også på disse kanter
hun viser seg titt og ofte
med onkel arroganse
neste gang hun banker på min dør
tråkker jeg på hennes brudeslør
og gi munterheten en sjanse
