Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Endelig kunne jeg se inn i dine øyne,
endelig kunne jeg ta deg i hånden,
endelig kunne jeg gi deg en klem,
endelig fant jeg gjensvar,
for i deg finner jeg meg selv,
endelig forstod jeg hva
det er jeg har savnet
og lengtet etter i alle år,
endelig stod du der fremfor meg,
mitt hjerte åpnet seg spontant,
for du hører til der,
du er min beaiveloddi,
min egen far.
Takk for at du åpnet din favn.
Anonymous
Nydelig Fønix!
Tårene spratt da jeg leste ordet 'far'. Mange kvinner bærer et dypt sår eller sorg i sitt indre grunnet manglende kjærlighet fra sin far. Etter min mening er farsrollen enormt undervurdert....selv idag.
GjenopprettetMedlem
Et utrolig flott dikt!
Det høres ut som du har hatt en gjenforening med en far som du ikke kjenner. Men diktet kan brukes også i overført betydning - i forhold til Gud. ( nesten som historien om den fortapte sønn)
Jeg har alltid hatt min far tilstede i mitt liv, men først i voksen alder har jeg begynt å fortstå ham. Så diktet taler til meg også.
Mvh Stridshjelp
Anonymous
Det stemmer det Stridshjelp, jeg har nylig møtt min far for første gang. Det ble flere møter på kort tid, fantastisk.
