Det var en gang
en kvinne.
Hun var ikke stygg,
men vakker.
Hun var ikke gammel,
men ung.
Hun bodde ikke i bygda,
men på fjellet.
Hun bodde ikke med mennesker,
men med reinsdyr.
Hun hadde en elsker
som besøkte henne om natten.
Det var ikke et menneske.
De fikk en sønn sammen
som hun elsket
av hele sitt rene hjerte.
En dag da hun
diet barnet
kom en flokk hvite reinsdyr
som gav seg til å danse
rundt teltet der hun bodde.
Da ble barnet
til en reinsdyrkalv
som hoppet ut av
mors armer.
Det løp avsted
med flokken
inn mellom fjellene.
Jeg kjente
denne kvinnen.
Hun var en vakker kvinne.
Hun var en ung kvinne.
Vi traff hverandre på fjellet.
Jeg kom til henne om natten.
Jeg var hennes elsker.
Vårt barn bor nå
hos min familie
inne mellom fjellene.
Det har arvet
mine horn.
Ailo Gaup
Jag skall spana etter det barnet när jag kommer till Kiruna-fjellet i sommar
Mvh,
Thomas
