Med djupe furer i ansiktet
som laget av en gammal plog,
stog du.
Med blikk som mot slutten ikke så,
men likevel var skarpt,
stog du.
Med stemme som ble rusten og svak,
men likevel tordnende klar,
stog du.
Med mot som selv Geronimo ville misunt deg,
stog du.
Livet gjennom kjempet du,
bannet du og sa ifra
for allede svake og som sjøl ikke hadde røst.
Stille ble det når ditt blikk sloknet,
trodde de.
Stille ble det når din røst ebbet ut,
trodde de.
Stille ble det når ditt mot forsvant,
trodde de.
Men ekkoet vil alltid leve Erik,
lik Black Mountains tinder
som evige vakttårn i grenseland.
Selv om din kropp har sluknet Erik
vil det aldri bli stille,
for ditt ekko vil BRØLE med vinden gjennom tindene.
En skål for deg Herr Bye
og takk for alt du ga.
Kristine
