Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Sirkelen danner en helhet.
Man må ha hatet, for å kunne elske.
Man må ha vært knust, for å kunne bli hel.
Man må ha følt sorg, for å føle glede.
Man må ha vært falsk, for å være ekte.
Man må se hele linjen rundt sirkelen, for å oppdage hullet i midten.
Anonymous
"Searching_Artic_Wolf":
Sirkelen danner en helhet.
Sant nok. På vår vandring i livet oppdager vi stadig flere sirkler, den ene utenpå den andre,
og vi ser at sirkelen blir stadig større enn vi tidligere oppfattet.
Sannheten endrer seg og utvider seg, rommer stadig større paradokser.
For å fullende sirkelen gir livet oss alle typer erfaringer.
Utifra det du sier her, må jeg spørre:
Hva er kjærlighet?
Hva er helhet?
Hva er glede?
Hva er ekthet?
Hva er hullet i midten?
For meg er dette hva vi er i utgangspunktet, som barnet fra kilden. Jeg snur det andre veien rundt.

GjenopprettetMedlem
Prøver bare å beskrivet spennet av følelser vi lever i.
De fleste vil bare oppleve ene enden av skalaen (eller) sirkelen, dette er den enden som består av glede og det som ellers er bekymringsfritt. Jeg for min egen del søkte vel ubevist inn i denne enden ubevist for å prøve å få det godt, eller iallefall det som jeg trodde var godt.
Etter at jeg har opplevd den andre siden av skalaen på følelsesregisteret mitt (sorg/sinne osv), så har glede osv fått en ny dimensjon.
Får å bli den beste utgaven av meg selv, og for å strekke opplevelsen av lykke, så tror jeg også at denne har sitt motstykke (ulykke)
Jeg har vært nødt til (og jobber fortsatt med det) å godta meg selv på godt å vondt.
Skal jeg være lys, så må jeg også erkjenne og akseptere at det finnes mørke.
På lik linje med den naturlige sirkelen som gjør at natt blir til dag. Begge er like naturlig. Vi kan like dagslyset og solen best. Men natten og mørket har og sin helt naturlige plass.
Glad for at du (dere) liker det skribler ned. Har visst våknet på det lyriske beinet i dag. Har aldri før skrevet dikt på norsk, og det er over 10 år siden sist jeg prøvde meg på noe slikt.
Hvis det er noen som har lyst til å skrive inn sine ord, eller finmeisle på det jeg har skrevet, så værsegod. Dette er som sagt ikke vel gjenomarbeidet, eller gjennomtenkt lyrikk.
Uansett, det er godt å være her i denne sonen. Takk for at dere alle er så varme og velmenende, det betyr mye for meg.
Varme tanker
Anonymous
Jeg setter umåtelig pris på din åpenhet og vilje til å dele, og deler mange av dine tanker.

GjenopprettetMedlem
Flott skrevet og som Perle, så deler også jeg mange av dine tanker
Jeg har også begynt å tenke på meg selv og det barnet jeg engang var, og prøver jobbe meg tilbake til det barnet. Åpne for alt som jeg var åpen for den gang, men ta med meg all kunnskapen jeg har tilegnet meg siden. For en opplevelse det må bli

Anonymous
Det er så godt å se når folk står fram med sine tanker og følelser. Det er da positive ting kan begynne å skje.
