Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Balanse.
Balanserer imellom rett og galt.
Balanserer imellom klarhet og fortvilelse
Balanserer på denne tynne tråden, som det er så lett å snuble på.
Ett stort paradoks at vi tvinges til å balansere.
Når balansen i oss selv egentlig tilbyr enormt fotfeste.
Kanskje vi tvinges til å balansere
Bare for å lære
Lære at balanse er mer, mer en å unngå å falle.
At det egentlig handler om å ha mot nok til å stå fast
Fast ved det vi egentlig allitid har vist, alltid har båret inne i oss selv.
Vi trenger kanskje bare å balansere litt, for å lære å huske.
Avslutter med ett sitat fra Whitecougar " Det er ikke bestandig om å lære, men å lære å huske"
Dette avslutter min "poetiske dag" som jeg stod opp på i dag, blir spennende å finne ut hvilken fot jeg våkner opp på i morgen,
Varme tanker
GjenopprettetMedlem
I stormens øye er alt stillhet, står det i Oshos zen-kort, nr 10.
Så i de verste stormene gjelder det å krabbe inn mot sentrum. Polaritet er også en måte å beskrive det på, man kan være ekstremt glad, eller ekstremt trist, enkelte ganger, men det i midten man har balanse. Så kan man bevege seg litt rundt omkring når man har funnet ut av dette.
Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Bra skrevet
-Og kanskje det også handler om å ha mot til "å la seg falle "
Ut av mørket kommer lys, det er i motbakke det går oppover, motgang gir vekst, osv..
Eller havnet jeg på jordet her...

Anonymous
Oooops...mistet visst balansen! Ja, ja, får klatre opp og prøve på nytt igjen. Denne gangen går det sikkert bra.
STÅ PÅ,FOLKENS!
