Noen få skritt
inn mellom busker og trær
Hører nesten hjertet mitt
Er det noen der
Mørket er absolutt
skimter såvidt de nærmeste stammer
Hjertet mitt roer seg tilslutt
Skogen er som et skattekammer
I mørket finner jeg ro
ingenting å være redd for
skogen og jeg...oss to
Lett på foten jeg går
Setter meg ned og sanser
skogens nattlige stemmer
Hysj...hvem er det som svinser og svanser
Verden der ute jeg glemmer
Min sjel føler fred
jeg tømmer mitt sinn
Noe usynlig like ved
inviterer meg inn
Inn i en verden
av lys og harmoni
Når det er slutt på ferden
har jeg mest lyst til å bli
Tusen takk kjære skog og farvel
Mørket er i ferd med å vike
natten er på hell
Og jeg forlater småfolkenes rike
Vi møtes igjen
en annen kveld...
" Kira "
