Et ekko fra et dikt,
en tone som synger
fra ordene dine
gir bildene liv
jeg husker
den samme på vidda
og de samme dyrene
som deg
i mitt hjerte
fortsetter en vandring
langs elver og
opp mot fjellene
i lekende sol
på kjente stier
og i nordlysnettenes
forfrosne stillhet
de hvite viddene
den vide himmelen
isperler i vind
livsgnister i glør
en umulig lengsel
lever i mitt hjerte...
...glitrende stjerner
i universets tanke.
Ailo
Så malerisk skrevet, så vidunderligt poetisk, som må man gå den vej, selv med smerten
Hilsen Shámanen