Sjaman.com – Forumarkiv

Kuren er så enkel
sier dr. Gormii:

"Kast alle klærne, inklusive det siste fikenbladet.
Riv av deg konseptene, det er mange lag
men blås i det bare riv av hele dritten.
Rull det hele sammen til en ball.
Grav en grop i jorden og legg ballen der.
Sett deg skrævs over ballen, og tøm tarm og blære.
Rask sammen løv, rekved, kvist og kvas.
Legg det hele i en haug over gropa, og tenn på.
Sett deg godt til rette ved bålet.
Nyt synet, knitringen og stillheten.
Kjenn at kraften bygger seg opp.
Når du ikke lenger kan holde tilbake:
Bryt stillheten med et helvetes brøl.
Dans ut din galskap rundt bålet.
Gi uttrykk for takknemlighet.

Ved leilighet kan ritualet med fordel
avsluttes med vill dyrisk sex.

God bedring".

Dette er Dr. Gormiis kur
Er kuren så enkel?
For hva så når vi har
drukket den bitre drikken?
Når natten er over og dagslyset
siver inn slik det pleier,
når stjernene er bleknet og
den sfæriske musikken er borte
når vi har danset den ville dansen
og joiket verden tilbake til livet
og vi drar tilbake til det
som er  virkelig virkelighet
som det kalles, for virkeligheten
er det som kommer tilbake igjen,
som et gjenferd fra fortiden
som man helst ikke vil
skal komme tilbake.

Jeg bare spør.
Jeg er en uvitende pasient
som er syk.
Derfor kommer jeg til deg.

Så hva gjør du når
Tomrajobben krever sitt
og det ikke er rom for
vill joik og alle må
danse dydig i tredemøllen?

Hva gjør du doktor når
mursteiner, reisverk og gulvplankene
kommer tilbake på plass igjen,
når fasaden reises, når taket er tekket,
når pipa er oppe og det er
akkurat passe varme i ovnen
og kjøleskapet summer og det er
akkurat det som trenges der inne
og ikke noe annet enn det.
Hva gjør du når TVen står for
kveldens ritualer
og sjefene bestemmer
hva som skal synges
neste dag.

Er du fortsatt
et nytt byggverk
i et nytt land når
urbrølet dempes?

Eller slås de samme spikre inn
igjen, en etter en?
Skrus de samme skruer fast,
låses de samme boltene om
de samme taksviller
i de samme tankemønstrene?
Eller? Eller? Eller? Eller?

Og hva er resepten for
verdensbyggverket doktor???

Lær meg å leve, doktor.
Lær meg å leve i den store kunsten
det er å danse en ny verden
hver for oss, men sammen,
ikke i savn eller lengsel,
ikke i brøl eller bål?

Gi meg den resepten, dr.

Takk for DIN kur doktor

Takk for resepten, prøver å drikke litt medisin hver dag. Hilsen Edda

Hmm.. Jeg tror det var det vakreste og vemodigste diktet jeg har lest.

Og
hvad gjør en
da krampen i hjertet
er der igjen

og igjen
og igjen

en kann jo leve med den..

en kann arbeide
da kann den bli borte
det er trygt
og erfaringen viser at det virker

eller ska en prøve å åpne hjertet
hoppe ut
gi opp

velge kjærlighet

men..
hvordan gjør en?

Gunilla

Pokker som du spør da mann.
Du kan da umulig være så syk, slik som du spør og graver ;-)

Jeg måtte lese ditt innlegg mange ganger Ailo. Og jeg må innrømme at svarene ikke står i kø.
Kanskje du savnet litt av denne ydmykheten i min første resept?

At det er livskraft i å kauke, brøle, banne i kjærka etc er det vel ingen tvil om.
Åpenbart er det ikke SVARET, kanskje snarere en forsinket reaksjon på et annet svar som heller ikke var det RETTE.

Dr. Gormii tar sin tjeneste opp til vurdering.

Jeg kjenner igjen  mønstret, når uroen har lagt seg faller alt tilbake i sitt trygge leie.

Å leve i den store kunsten, hva er det?
Er det å kjenne takknemlighet, glede, håp og kjærlighet?
Eller kanskje å kjenne på mysteriet? Hvem er vi egentlig?
Mitt beste svar nå er å ville og å brenne for å kjenne takknemlighet, glede, håp og kjærlighet.
Om det store mysteriet skal jeg ikke gi noe svar, men jeg jobber med saken.

MVH Gorm (for tiden ribbet for titler, knapper og glansbilder)

Skal prøve resepten

Vår livs smerte vil drive oss videre
inn og ut av vanviddets sammentrekninger
og utløsninger.
Smerten inspirerer
til videre doktorering,
smerten i livet
gir kraft og lyst
til å prøve
mer
sjaman
medisin

"Gormii":

Åpenbart er det ikke SVARET, kanskje snarere en forsinket reaksjon på et annet svar som heller ikke var det RETTE.

Resepten er aldri svaret. Og det finnes forskjellige resepter for å gå veien, for å lete etter svaret. Avsluttende svar får du aldri i livet. Kanskje deretter?
Jeg leter fortsatt og gleder meg over alle resepter jeg får men prøver ikke alle selv.
Lykke til til alle
Gåååja

Sannhetens ord er  hard og få  fra andre, men enda tøffere  er de svarene en får fra i sitt  indre...(egen erfaring)
Kjærligheten enten den er  til andre  eller seg selv, må holdes vedlike og jobbes med.
Og slik jeg oppfatter det er det  kun deg selv  som kan  holde den  kjærligheten vedlike.
Og kle av seg kapper, masker eller  roller  når en er  moden for det.

Jeg har hørt/lest resepter fra to stor "doktoren":
"Bli ikke stående der."
og
"Never give up."

"ailo":

og vi drar tilbake til det
som er  virkelig virkelighet
som det kalles, for virkeligheten
er det som kommer tilbake igjen,
som et gjenferd fra fortiden
som man helst ikke vil
skal komme tilbake.

For å bidra kommer her hvordan jeg føler det. Altså ingen svar eller resept...

Det kommer ikke tilbake bare for å oppleve det en gang til. Det kommer som et tilbud for å gå videre, for utligningen, for å forvandle, å slippe, å skape nyet.
Man er ikke den som man var. Og verden er ikke den som den var.
Alt er videre, men alt gå også i sirkelen...

Ut sædkornet blir stor tingene... Denne så igjen... Universet i kretsløpet. Etter natten kommer dagen - og bakom det er store planen.

Sirkelen danser til venstre
sirkelen danser til høyre
imellom
i midtpunktet av vekten
i balansen
- sentrumet.

Jeg synes Gormiis resept virker å være fin for å skape nye åpninger, nye rom.
Kanskje medisinen er å kaste alle de gamle "arbeidstegningene", mønstrene og å drive ut de gamle demoner for å gjøre plass til nytt lys, nye erfaringer og nytt liv.
Det holder jeg på med... Bryte opp de gamle mønstrene, bit for jævla bit. Det er hardt arbeid og ikke gjort på ett øyeblikk. Men det er deilig å ta tak i de tingene man ble vist og gjøre endringene som skal til, både på det ordinære og det ekstraordinære planet.
Det finnes en tid for å være gal, og det finnes en tid for å innføre galskapen i hverdgslivet 

Kuren til Gorm virker så jeg slenger på et dikt fra meg
en hyllest til sjamenens rike 

Et hyllet dikt til Sjamanens rike 8)  Det er mye transpersonlige greier i diktet - mellom linjene.

SJAMANENS RIKE

Dans
Dans
Dans inn i saivo-landskapet
hvor kraftdyrene vil lede deg inn i
bevissthetsendrede tilstander

Bli svimmel
Bli glad
Bli sint
Bli lei
Men det finnes ingen bedre vei
enn å la seg rive med
dans
dans
dans inn i Saivo-landskapet hvor arketyper av dyr,mennesker og natur eksisterer.
La oss skape en historie sammen.
La gleden og inspirasjonen lede oss inn
i ekstasen,healingen og kraften
som er der og venter på oss.

Tjo og hei og hoppsan sa
la transformasjonens krefter svinge i takt med
våre rytmer.
Danse boogie woogie
snu oss om kring
og la naturens krefter ta oss inn
i deres riker.

Vil
Vil
Vil du bli med?
Så kom og bli med - inn i sjamaners rike
Forfedrenes rike - monotone rytmer inn i
tranceland

Vil
Vil
Vil du bli med?
Seksualkraft og healingkraft hånd i hånd
som 2 DNA-spiraler mot hverandre
gjennom berg og daler
og inn igjennom Saivo-land igjen
Berg og dalbane - opp og ned - inn og ut -
til vi finner ekstasens rike.

O - A - O - A - O
Dans dans med oss til vi
finner kjærligheten i oss selv
som banker i evighetens rytme!
Inn i Saivo-bevissthetens rike.
Sjamanens rike

her kommer min kur. Man skal la smerten innenfor og smerten utenfor bli ett. Riv det ned på nytt daglig. Og bygg det opp igjen. Skjønnere og mer solid for hver dag. Man skal la det man gjør i hverdagen ta opp all betydning. Nuet er alt vi har. Så ta det helt ut. Fyll nuet med det beste du evner. Kjenn på følelsene. Lev ut drømmen som en skuespiller på en scene der lyset evig skiftes, men aldri slukker, og teppet ikke går ned. Selv enkle ting kan være fulle av mening. For meningen lager du selv. Meningen er der du legger den. Lager man middag, så kan man gjøre det med liv og sjel som innsats. Alt henger sammen. Så tar man løk, for den gjør deg hel. Rødbeter for blod og hjertet, gulrøtter for lysten og kål fordi den er rund og guddommelig, og kommer fra jorden. Så lar man kjøttet ligge, i rettferdighetens navn, for vi er også dyr, og vi er ett med våre brødre og søstre i skog og fjøs. Alt det man tar i, spiser, koker eller forkaster er fra jorden. Og det er ett med helheten. Ved å rense det man omgir seg med, renser man verden. Inni og utenfor. Det man inntar bør være økologisk. For bonden som dyrket kålen, er også med i altet. Og det er ditt ansvar at han skaper sunne og friske barn, når han går til sengs med sin kone under fullmånen. Vi har alle ansvar for alt som skjer. Og det vi gjør, har betydning. Tankene skal brukes med varsomhet, og onde tankesirkler er til for å brytes. Bygg deg opp med tanken. Se på det du har. Se skjønnheten. Beskytt det skjønne du ser. Man skal stå inne for hver eneste flis man eier. Alt du tar i, er din verden, og utgjør din synd og din tilgivelse. Så tar man det som man kokte sammen og spiser det med lyst eller med sorg. Livet er en gave vi har fått, for å hjelpe de hjelpeløse. Tomhet finnes ikke. Bare det du selv skapet. Og du kan selv fylle eller tømme etter behov. Og hvis man kan være som et filter for verden. Gjøre sitt beste til enhver tid. Kun de ting man kan stå fullstendig inne for. Og samtidig hengi seg til fantasi og følelser, når man merker at de presser på. La gode tanker fylle inn, der de vonde skaper tomhet. La stillheten skinne med sitt eget lys. Da er man det beste man kan være. For seg selv og for verden. Og det er nok.

Det er nok Takk, brukernavn
Tar den kuren, jeg

"David":

Kuren til Gorm virker så jeg slenger på et litt uferdig dikt fra meg
en hyllest til sjamenens rike 

Et hyllet dikt til Sjamanens rike 8)  Det er mye transpersonlige greier i diktet - mellom linjene. Litt uferdig kanskje.

SJAMANENS RIKE

Dans
Dans
Dans inn i saivo-landskapet
hvor kraftdyrene vil lede deg inn i
bevissthetsendrede tilstander

Bli svimmel
Bli glad
Bli sint
Bli lei
Men det finnes ingen bedre vei
enn å la seg rive med
dans
dans
dans inn i Saivo-landskapet hvor arketyper av dyr,mennesker og natur eksisterer.
La oss skape en historie sammen.
La gleden og inspirasjonen lede oss inn
i ekstasen,healingen og kraften
som er der og venter på oss.

Tjo og hei og hoppsan sa
la transformasjonens krefter svinge i takt med
våre rytmer.
Danse boogie woogie
snu oss om kring
og la naturens krefter ta oss inn
i deres riker.

Vil
Vil
Vil du bli med?
Så kom og bli med - inn i sjamaners rike
Forfedrenes rike - monotone rytmer inn i
tranceland

Vil
Vil
Vil du bli med?
Seksualkraft og healingkraft hånd i hånd
som 2 DNA-spiraler mot hverandre
gjennom berg og daler
og inn igjennom Saivo-land igjen
Berg og dalbane - opp og ned - inn og ut -
til vi finner ekstasens rike.

O - A - O - A - O
Dans dans med oss til vi
finner kjærligheten i oss selv
som banker i evighetens rytme!
Inn i Saivo-bevissthetens rike.
Sjamanens rike

Sprø du meg så er det diktet klappa og klart, kjempebra Davis

Jeg er helt enig med wolf, synes det ser veldig bra ut nå.  det er et dikt til å bli glad av   
Jeg fikk jammen lyst til å danse med inn i saivo-landskapet.

Det er det vakreste jeg har lest på lenge! 

Takk, brukernavn!

...Och jag dansar regnbågsormen genom berg och dal,
  upp och ner, kors och tvärs, genom bäckar och hav,
 
  Dans dans du sköna galenskap,
  i cirklar och formationer jag slingrar,

  genom mörker och känslodjup,
  tills skinnet faller av,

  dansen tar mig vidare till alla och envar,
  runt krokar och alla de hyggliga vrån,

  slingrar sig hela vägen runt sjamansonen,
  med glädjebrus och kärleksrus,

  TACK! Gormiis recept funkar (fast utan vild djurisk sex är att föredra).
  Kan även varmt rekommendera Davids recept.

  Rainbow (något ömsint)
 

     
 

David, jeg løftes av din livsglede.
Bevingede ord.

Gormii

   

TACK! Gormiis recept funkar (fast utan vild djurisk sex är att föredra).

Nei,men skal en gå glipp av dyrisk sex?????!!!!  Vad tråkig!!!
   
 

Kuren til Gormii kan faktisk være så enkelt.
Av og til må man strippe seg selv naken, psykisk og fysisk for å starte på nytt.
Man må evne og tørre å ikke ta seg selv så selvhøytidelig, tørre å rett å slett gi litt "blaffen" i sin egen konstruksjon.
Og hva så om man gir slipp på alt,
lar lyset og sannheten fyllen ens person?
Bare for å finne ut at man ikke klarer å holde på denne lykken/sannheten/harmonien.
Hva hvis man, som det blir sagt stadig vender tilbake til "sykdom"/mørket/fortvilelsen?
Man er seg SELV bare noen dager, minutter, bare noen øyeblikk
Og ikke nok med det, hverdagen og virkligheten krever jo nok av oss alle til å få oss fortvilet,
med krav, gjøremål og tidsklemma.
Kuren og resepten kan faktisk være så enkelt.
Kanskje det bare er vi selv som venter på VIDUNDERKUREN som en gang skal gjøre oss friske og opplyste EN GANG FOR ALLE.
Kanskje det at man må gå igjennom boteprøven, stadig fornye "resepten" og gå på kur etter kur etter kur.
Kanskje det er meningen med det hele
For hvis man ikke søker, så har man jo ingenting man skal finne
Har man ikke mistet seg selv, så leter man jo ikke etter seg selv.
Blir man ikke stadig tvunget til å husk,
da er det så fryktelig fort for å glemme........
Varme tanker..

Siden dette diktet var det vakreste og det vemodigste jeg har lest (i etterkant er dette kanskje litt overilt, men ikke veldig mye) klarer jeg ikke slippe taket i det helt ennå. Deler mest for klargjøre for meg selv hva det var med akkurat dette diktet som gjorde inntrykk, men også for å gi noe feedback til dikterne som takk for god lesning og gode ettertenketanker. 

For det første var det en genialt å legge Gormiis innlegg inn i dikts form. For selv om livskraften formelig sprutet ut av disse linjene der det opprinnelig stod, kommer Gormiis herlige hyllest til livskraften enda bedre fram som dikt. Synes jeg. Det er et saftig dikt, dr. Gormii!


SLIK OPPLEVER JEG Å LESE DETTE DIKTET:

Etter Gormiis potente brøl - som jeg for øvrig der og da ønsker skal få fortsette å brøle ut i uendeligheten – analyseres gledesutbruddet ned i småbiter av meddikteren som nokså standhaftig utfordrer den lykkelige ”helten” rundt effekten av hans lykkemedisin. Motargumentene presenteres og presses på med stor fart og høyt trykk (dog med litt humor iblandet, tror jeg).

”Inntrengerens” litt surmulende og insisterende stemme minner om en annen mye kjedligere virkelighet som, jeg som leser, plutselig også husker eksisterer. Denne manende stemmen blir for meg nesten som trollet i eventyrene, eller er det slangen i Paradis? Og dersom det ikke er nok å minne om kjedelige jobber, sjefer og litt dårlig økonomi kan man alltids minne ”helten” om sykdom og ansvar for trengende pasienter. For å ikke snakke om det ansvaret han har for - intet mindre enn - verdensbyggverket! Herregud.

Alt dette, og de mange litt frekke og masete spørsmålene som stilles til doktoren gjør det nesten vanskelig å puste. Panikken og tvilen sniker seg innpå. Vil ens eget byggverket tåle disse møtene med ”virkeligheten” når de kommer? – For alle vet at møtene kommer.

For denne leseren ligger vemodet i diktet i at man så gjerne vil at denne livskraften som Gormii jubler om skal få fortsette uhindret i sin gledesstrålende udydige brølende dans, men samtidig vet man at det for veldig mange ofte ender i en kræsjlanding dersom de jublende ikke har integrert en dyp innsikt i livskraften, og at både dansen og danseren i hvert fall må ta noen pauser innimellom. En innsikt som er noe flortynn her og som jeg derfor ikke kan skrive særlig om akkurat nå.  I dette diktet føler jeg at fallet nærmest blir uunngåelig fordi ”læreren” fremfører en så sterk bredside med argumenter om den virkelige tilstanden i den ”virkelige virkeligheten.”

Sårt og likevel så vakkert. Hvorfor min første innskytelse var at dette var vakkert vet jeg ikke helt ennå. Rent teknisk er jo diktet helt åpenbart godt skrevet, med mange gode bilder om kjøleskap som summer, spikrer og sjefer som bestemmer sanger m.m. så det kan jo være det. Men kanskje er det så enkelt som at jeg er en melankoliker som synes det triste er vakkert og som liker påminnelser om at vårt livs beger skal drikkes med begge hender.
 

Siste del av diktet fikk ikke jeg så mye ut av, men kanskje senere. Uansett, for meg et helt eventyr av et dikt.

Ja takk, begge deler, til begge dikterne!

For mye usunne pillekurer i Vesten, som ikke gavner samspillet mellom kropp,sinn og sjel. Stenger ute den ekte livsgleden og livskraften i en selv. Stenger ute healingkrefter i oss selv.
For mye passivitet i diverse kurer. De beste kurene er å være en aktiv deltaker hvor alt er i aktivitet - kropp,sinn og sjel - samspillet mellom dem - alt sammen. Danse og leke med monotone rytmer. Synge og skrike ut. Avspenning - rolige bevegelser. Med mye mer. Det er næring for kropp,sinn og sjel. 

La livsglede og healing få lov til å boltre seg fritt!  :w00t: