Behov
Behov, Begjær
Bedrag, Besvær
Ditt liv og mitt
En skog med trær
Og busk og kratt og brennesle
Men se,- i alt som skremmer,
gjemmer,
hemmer,
Der finner jeg et håp
en trøst, en sol
En snusfornuftig blå fiol,
som selvsagt kommer
etter
blåveisvår og søle
Når det blir sommer
mer.
Den nikker irriterende
til meg som er så
skjør.
Som om den er den eneste
som vet at
alt jeg gjør
er teit
Og bunnet i
og grunnet på
at
alt det som er viktig Nå
er slettes ikke hva jeg vet
og tror
og klarer,
mestrer.
Takk lille blå for at du
tier, og bare der på
glemte stier
Kan det være rom for
Noe
Noe som er meg
og mitt
Og bare mitt
Tenk det du lille blå
På tide nå
å finne frem
ta vare på
den glemte,
gjemte
sjela.
