Er ny her, men jeg vil gjerne prise min mor med et dikt! Hvis jeg får lov....? Jeg liker prisningsdikt!
MIN MØRKE MOR
O kali, mahakali
Du som ikke er i himmelen
Mørkt er ditt navn i alle verdener
Ditt sted er i hel
Du er hels mor og bestemor
Store kali med det store hjerte
Du som beskytter alle med ditt sinne og fryktsomhet
Du fjerner frykt med frykt
Du dreper død med død
Du kaller kjærlighet med kjærlighet
Du lokker liv med liv
Alene er ingen i ditt store sinn
Du rir på manndommen
Viser at kvinnen har visdommen og makten
Dreper indre demoner som lus
Kjære mor
La meg hvile i din blodige favn
Mens du slakter ned for fote
De grimme masker
Av manndom og kvinnelighet
Løs meg opp i mørket
Bortenfor kjønn og kamp
La tomheten fylles med det røde lys
La meg hvile i din blodige favn
Her i hel
Er englene sorte
Men ikke av natur
Min mørke mor
Mørket er ikke din natur
Ei heller lyset så bjart
Du er ikke delt
Ikke mann
Ikke kvinne
Men min mor
:OM sri mahakalikayai namah:
En gang hjalp disse ordene meg, ufattelig mye, da jeg satt litt for godt fast
i mitt eget, indre, kaotiske mørke.
I dag er det bare så godt å lese denne bønnen til den store Modergudinnen, Kali