hun dro avgårde
en mørk natt
reiste sin vei
bort fra alt
over skyene
mot stjernene
og månen
reiste hun
hun reiste for å se
se på alt det fine
som hun visste fantes ett sted
hun reiste over havet
og over ukjent land
hun så mennesker
og dyr
og hun så HAN
hun sa
ta meg med hjem
og gjør meg fri
han sa
bli hos meg
bare bli
da med ett
fikk hun se
en liten pike
alene
i sin seng
hun sa
jeg er sjelen hennes
hun er fri nå
jeg vil hjem
Det er så flot: de digte som I udsender, det får mig næsten til at sende et som jeg selv har skrevet...
Men måske en dag vil I læse det...
Kjære Shamanen, legg ut diktene dine her, jeg vil veldig gjerne lese dem med den gang! Hvorfor vente?
print ivei....
