Sjaman.com – Forumarkiv

Som et vissent og råttent blad
på en frisk og frodig stamme,
krymper jeg under tyngende råte.

Lyset i hjertet er vekk
og veien er stummende mørk.

En liten nesten usynelig glød
henger ennå igjen
Men det er ikke pust igjen til
å blåse liv.

Det ulmer
og den svarte soten
setter seg i friske kanaler
og sverter og tetter.

Har kommet innerst
I en rundkjøring
og kommer ikke ut.
Det går rundt, rundt, rundt

Et øyeblikks svarthet
regjerer i meg.
Jeg må ut å kjempe.
finne igjen lyset.

Hvor er jeg?
Hva er jeg?
Hvem er jeg?

Spørsmålene ruller
Kroppen svever mellom
mørke og lys.

Hvor ble det av gleden?
Hvor ble det av livet?

Alt ble plutselig vekk!

Jeg kaver rundt i en labyrint
og leiter.

Jeg  legges ned hver gang
jeg er i ferd med å reise meg,
og holdes nede.

Men styrken i lyset
skimtes enn,
og sjøl med en avstumpet livsglede
kan jeg få øye på den.

For livet begynner der det slutter
og vi samles alle ved begynnelsen.
Har ennå så mye å utrette,
har ennå så mye ugjort.

Har ikke tid til å la mørket ta overhånd.
Mye skal gjøres
og mye skal læres,
livet byr på mang en dans
og jeg vil danse dem alle.

Dikt å kjenne seg igjen i og tenke over... Fikk lyst til å legge ut et dikt jeg hadde som pensum i 1970, er det noen som kan tenke seg hvem som skrev det? (Dikteren er nok her noe mer pessimistisk enn du er Wolf...)

Bergmanden.

Bergvæg, brist med drøn og brag
for mit tunge hammerslag!
Nedad må jeg vejen bryde,
til jeg hører malmen lyde.

Dybt i fjeldets øde nat
vinker mig den rige skat, –
diamant og ædelstene
mellem guldets røde grene.

Og i dybet er der fred, –
fred og ørk fra evighed; –
bryd mig vejen, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer!

Engang sad som gut jeg glad
under himlens stjernerad,
trådte vårens blomsterveje,
havde barnefred i eje.

Men jeg glemte dagens pragt
i den midnatsmørke schakt,
glemte liens sus og sange
i min grubes tempelgange.

Dengang først jeg steg herind,
tænkte jeg med skyldfrit sind:
dybets ånder skal mig råde
livets endeløse gåde. –

End har ingen ånd mig lært,
hvad mig tykkedes så sært;
end er ingen stråle runden,
som kan lyse op fra grunden.

Har jeg fejlet? Fører ej
frem til klarhed denne vej?
Lyset blinder jo mit øje,
hvis jeg søger i det høje.

Nej, i dybet må jeg ned;
der er fred fra evighed.
Bryd mig vejen, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer! –

Hammerslag på hammerslag
indtil livets sidste dag.
Ingen morgenstråle skinner;
ingen håbets sol oprinder.

hi

Takk, Wolf

først en underlig kveld,
så danset Stjerneskudd og Nordlys
over en grumsete Oslohimmel

etterpå leste jeg diktet og ett og annet demret for meg...

Takk at du deler dette øyeblikket med oss.
Velskrevet er disse linjene - til lykke med livets dans, videre!

Kämpa på!
Höres ändå bra ut!

Utan mörker skulle en inte se lyset.

Jeg tenker lys til deg

Gunilla

Flott dikt, Wolf, du setter ord på noe som vi nok alle har kjent! Det er godt å lese og å kjenne igjen: Slik er det!

En ting som jeg syns er godt å huske på da, er at når du ser bare mørke, så har du sannsynligvis sola i ryggen.

Jeg er veldig glad i det diktet som Passopp la ut! Bergmanden av Ibsen.

Mvh Stridshjelp

--

Veldig bra skrevet, Wolf.
Ikke tvil om at jeg kjenner meg igjen i disse beskrivelsene.
Heldigvis er det ikke slik hele tiden...den styrken som
hele tiden forsterkes, hjelper til med å dra meg opp...igjen og igjen!

Et utrolig sterkt og gjenkjennende dikt.
Selv har jeg stått i orkanens øye i snart ett år, men vet at jeg må våge meg inn i de voldsomme hvirvlene for å kunne kjenne LIVET. Blir sikkert slått både gul og blå, dør kanskje av det, men hva så? Det er bedre enn å stå stille her å ikke komme noen vei. Si det, men våge det.....

"anced":

Et utrolig sterkt og gjenkjennende dikt.
Selv har jeg stått i orkanens øye i snart ett år, men vet at jeg må våge meg inn i de voldsomme hvirvlene for å kunne kjenne LIVET. Blir sikkert slått både gul og blå, dør kanskje av det, men hva så? Det er bedre enn å stå stille her å ikke komme noen vei. Si det, men våge det.....

Bare si ifra så skal jeg gi deg en dytt...

Det nytter å dytte!
Et fint dikt med dybde Wolf.
Ned i kjelleren for å danse med skyggene igjen!
Godt det nu lysner dag for dag for dag.

Du er livsbejaende optimist, selv i det tyngste mørket.
Takk for et flott dikt som tar det på kornet. Mørket er også en dans, en viktig del av livet.