Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
FRYKT
De skal ikke få ta henne, hun er sterkere enn dem
Hun kan gjøre seg selv om til sitt eget hjem
Hun kan stirre dem i senk, heve hodet og gå
Og hun kan svare på tiltale, om hun absolutt må
Men innvendig er redselen det eneste hun har
Hun kan ei lenger huske hvem hun en gang var
Hun gjemmer seg i natten, gråter uten grunn
Lar fingre tegne smil på en evig sorgfull munn
Hun ser på gamle bilder, leser gamle brev
Ser igjennom dagbøkene, de ord hun engang skrev
Som den gang var så riktige, gir ingen mening nå
Hun snur i alle retninger, men har ingen vei å gå
Vil ei hoppe, vil ei snu, hun står fast på stupets kant
Hun mistet alt hun hadde da håpet selv forsvant
Hun sitter helt alene, strandet ved en todelt vei
Jeg møter henne i speilet iblant, men hun sier aldri hei
13.07.06
Anonymous
Hjerteskjærende...og vakkert skrevet!
GjenopprettetMedlem
....oiiii.....wow.....Der var jeg en gang....fikk hønepysj jeg nå.
Det var som om det var skrevet om meg den gang. Utrooolig vakkert skrevet...
Alt som ser svart ut, er ei svart. Det er lapper for øynene, å de er påsatt.
Om det er en selv som har plassert de der, eller omstendighetene, skal være usagt.
Men vanskelig er det å se forbi dem, de blokkerer egentlig for alle lem.
Men i mitt indre, der....langt bak uroen, så finnes denne troen.
Jeg er meg og stolt av det, det nytter ikke lenger for andre å be..
om at denne jenta skal forandre seg, vertfall ikke for å bli som deg.
Jeg trenger så absolutt være meg, for at du skal se hvem som befinner seg der....inni meg.
Ho ekke så gæli likavel, meg......med egne tanker, følelser og sprell.
Ta deg tid å bli kjent, ellers kan du egentlig gå hjem.
For denne jenta har funnet sitt hjem, å det hun virkelig trenger er en klem.
Til SatNam.....mitt første forsøk på dikt på leeeenge...DU var inspirasjonen..
GjenopprettetMedlem
Hei
Tusen takk alle sammen, det varmet
Og Silva keep on the good work
Varme tanker SatNam
Anonymous
Sterke ord, som jeg kjente igjen mye av meg selv i.
GjenopprettetMedlem
Mange som kan kjenne seg igjen i dette... Men en fin måte å få sagt det på. Det å være for stolt til å vise andre hva en føler innerst inne. Selvkontroll så det så fint heter. Men er det noe å ha kontroll på da, skal man ikke være stolt over at man er et vesen av kjøtt og blod? Jeg er glad for mine følelser jeg, for de viser at jeg er menneskelig
Takk for at du deler
Anonymous
Enda en gang(dacapo)...det er så flott skrevet.
Nå har jeg lest det x antall ganger og blir bare mer og mer rørt for hver gang.
GjenopprettetMedlem
Hei
Tusen takk atter en gang...
Ønsker dere alle ei riktig god helg.
I lys og kjærlighet
SatNam
