Det finnes et hellig sted
Vatnet ved fjellfoten –
Skorrigorri –
Tror jeg var seks år første gangen
jeg dyppet nakne føtter
I fjellvannets kjølige mysterium
Og ble evig forhekset -
sank til anklene i myk finkornet sand –
Fløy ør av sommerglede over myrsikene
på vinger av lyd fra fjellfuglene –
Vugget i søvn av bruset fra bekken
Og den store skoddedyna som pakket fjellet inn i stillhet …
Jeg takker mine foreldre for sin evne til å vise meg veien –
Til min første reise fra fjelltoppen der oppe –
med livet mitt som puslespillbiter i en ryggsekk –
Der ble de første lagt ut – og siden flere og flere –
Storlomens rop i kveldsstille septembersol –
Gleden over livet
Ble født ved Skorrigorri –
Hva kan være mer hellig ...
Dette var bare så flott,
jeg satt og drømte meg helt bort i diktet.
*drømmer-meg-bort-her*