Sjaman.com – Forumarkiv

Darkness…

Inside my mind there’s a darkness growing,
will it take away my sanity?
A pain inside that won’t go away
but lingers on forever.
When will it all stop,
or is it in my hands to stop it?

To walk in darkness is cold and lonely!
Will i ever find your hand in time
or will i lose it forever?
The meaning of life is blurry to me,
will i survive this fall?

I’m trying to stay alive but I’m all out of strength,
will there be someone waiting?
Im walking in darkness.
Im walking alone.
The darkness is my only friend…

Sett ord på det ,og sorg og smerte blir på en måte vakkert.
La mørket få være din venn...det er min også.
Men det er viktig å slippe lyset til, og la det og bli/være din venn.

Having darkness as a friend is a powerful relation-ship.
Bow-wow

Nydelig og et trist dikt....

I det uendelige mørket, finnes det en hånd.
Det er ofte man ikke ser den,
forsi smerten har tatt ovehånd.

Man følers seg ensom og fortapt i mørket.
Man ser ingen lys eller ende,
men alt har en ende, i søket.

Stå på min venn, bli venn med mørket.
La det bli en del av deg,
se etter lyset, der du ikke søkte.

Hånden, lyset og enden, finnes i deg.....