Det bobler i magen over beltet et sted.
Store latterfylte bobler
trykker seg opp mellom lever og milt.
Som en sprellemann på hoppestokk
hopper jeg mellom furu og gran på veg til skogens hjerte.
Kroppen er full av sprell, krumspringlyd og torden
På vegen jeg møter en underlig en
Han knisler og ler og bak ham er flere.
De titter og lurer, hva i all verden er det?
Tjooooooooohei jeg hyler
og skratter som gal
De underlige spretter til side og slipper meg frem
Ravende hakkende furunålsgal milevis fra det å være ”normal”
Kaster meg rundt en furulegg
Mens jeg kler meg i fineste måsåskjegg.
Her skar jeg ligge å boble og le
Helt til det fylles med alver og troll
og skogsnisser som mumler i dyprungende moll:
”Godt å se deg igjen, din måsåbjønn,
og at livet leker er bra å sjå.
Nå skar vi feste og danse på tå”
...
Ja det er mest så eg svimar og tattlar baklengs her eg sit å mysar å småfrys medan un.ja.
