BESTEFAR SOL
Et kjent,
gammelt ansikt,
skrukkete,
av milde smilerynker.
Lister seg forsiktig fram
over åskammer, .
og høge fjell.
Bestefar Sol,
hilser varmt,
med sitt blide åsyn .
Sprer sine magiske,
gyldne stråler,
over frossent
vinterland.
Fjellets
kalde blå,
favnes
av rosa kjærlighet.
Og stille is,
forvandles
til syngende vann.
En ensom fugl,
omhylles
av livets gull.
Befriende toner
forløses
fra en
vintertaus strupe.
Sovende vekster
strykes
av en lunende hånd.
Ømt ,
lokkes liv
i forårets
slumrende knopper.
Kalde vinterhjerter
streifes
av regnbuefargenes under.
Kjærlige,
dansende vindpust,
åpner gledens dør,
og nynner livets sang.
.. flott dikt