Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
MITT SVARTE JEG
Hvem er du?
Hvordan slapp du inn?
Hvorfor er du her?
Jeg må be deg om å snu.
Du må forlate mitt sinn.
Jeg vil ikke ha deg så nær.
Jasså, så du er den andre meg?
Den som drar meg ned.
Den som åpner de forbudte dører.
Du sier jeg har skapt deg.
Puslet deg sammen på veien et sted.
Et monster som skriker når ingen hører.
Du er en del av meg, sier du?
Hvem er jeg da,
som har skapt et slikt ufyselig vesen?
Jeg studerer deg med gru.
Noe slikt vil jeg ikke ha.
Jeg tillater meg å være litt kresen.
Så kaster jeg deg på dør.
Renser ut all driten
som du har dradd inn.
Jeg har kastet deg ut før.
Hver gang jeg lå nede og var sliten.
Hver gang du okkuperte mitt sinn.
Du kommer nok tilbake igjen
og vil forsøke å åpne min dør.
Men nå vokter jeg min bolig vel.
Du vil aldri bli min venn,
så bare kom hvis du tør.
Jeg har et mektig våpen...meg selv!
- Kira -
GjenopprettetMedlem
Supert Kira! Ta rotta på'n! Høres ut som du er på god vei!
GjenopprettetMedlem
Dette kjenner jeg meg igjen i!
Og så er det et godt skrevet dikt også!
Anonymous
Et flott dikt med kraft og fynd!
men jeg er litt usikker på løsningen din...bare min tanke..
Anonymous
Løsningen...?
Tja, det kan vel være at man blir sterkere for hver gang man har
overlistet og drylt ut denne inntrengeren.
Styrken i meg selv er mitt våpen...og jo sterkere, jo modigere.
Og dette gir seg utslag på flere forskjellige områder...både i den
fysiske verden og mitt til tider sjelekvalte sinn.
GjenopprettetMedlem
Kjenner meg igjen i det du skriver,Kira!
Et flott dikt og godt beskrevet!
Har erfaring med at mitt svarte jeg ofte dukker opp når
strikken er tøyd litt for langt i forholt til det å gi av seg selv,
og man glemmer batteriladdingen
...........
eller når egoets posisjon føler seg truet
..........
Tror faktisk at denne ubudne gjestens visitter er en viktig del av å bli ordentlig kjent med seg selv.......
Anonymous
Takk for tilbakemeldinger!
Kan ikke akkurat si at jeg er glad for at flere kjenner seg igjen i dette...ikke akkurat noen ønskeposisjon og befinne seg i og det hadde vært deilig å slippe.
Men, som Idnar skriver, en viktig del...og som sagt, man styrkes av motgang.
Eller som man sier...det er i motbakker det går oppover!
Nutch/CVS [Bot]
"Perle":
men jeg er litt usikker på løsningen din...bare min tanke..
Se også her:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... opic=343.0
Jeg koser meg veldig ved siden av!!
Gåååja
Anonymous
... den sorte delen hører vel til, uten den hadde livet vært " en dans på roser"... med motgang og det svarteste svarte vokser vi, og lærer til slutt å "takle" livet og de fordringer som kommer underveis. Du bilder den svarte her med meget fine ordvendinger!
mvh marihøna
Anonymous
"Gåååja":
"Perle":
men jeg er litt usikker på løsningen din...bare min tanke..
Se også her: http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... opic=343.0
Jeg koser meg veldig ved siden av!!
Gåååja
Flott dikt Gåååja. Det var dette jeg tenkte på ja.
Det er en vanskelig balansegang, og kreftene strekker ikke til bestandig..
