jeg og
mitt ego
satt på
en underlig stein
skarp i kantene
spiss i toppen
vi satt der oppe
på steinen
plantet i det
store hav
bølgene rundt oss
gikk i
kryss og tvers,
forbi,
traff aldri det
selvgode egoet
som flirte hånlig
mot det svarte gapet
solens stråler
traff steinen
den glitret som
nyslipt diamant
egoet likte
gull og gods og
beordet meg
å krafse
etter det
glitrende
mitt jeg gjorde det
men bommet og
falt i det store vannet
egoet flirte og
sa: du klarte ikke det
heller
mitt jeg krympet til
en gammel, skruggete dame
reiste seg og
sang høyt mot det
store mørke vannet:
jeg går og
tar med meg egoet
og omskolerer han
så han kan oppføre seg i
samspillet med
mitt jeg
( trenges sikkert å redigeres,men skitt au)
