I en smørje av juice inn i kattens øye
og ut av det blodrøde himmelske gresskar
den kan ikke knekkes og ei kan den bøye
det blåe og klare i øyet til gressfar
ånden i gresset har kjennskap til månen
de enes om mangt men aldri med ord
brev blir sendt ifra frosk og sunget fra rånen
til vår sølvsvøpte tante som bak fjellene bor
vi er ett det er sikkert men fremdeles fins mørket
en visshet om enhet er skrekk for vår løgn
det er den som ønsker eierskap og moderlig tørke
men sannheten skriker til oss døgn etter døgn
når skuldrene faller og slagene tapt
så sanker vi sammen den evige skatt
med hendene tomme og lommene tømt
er frihet vår pris og all uviten dømt
...klipp her....................
å en fløyte-tone i mi sjel!
