Jeg har såret en Venn!
Jeg har såret en venn,
uten å mene det - igjen!
En følelse som gjør deg liten,
helt mentalt sliten.
I mitt hode var det tull,
ut av ordene ble det et hull.
En fleip som gikk galt,
ble til masse verbalt.
Hjelp meg min lærepenge å forstå,
få det inn i hodet NÅ.
Vi er koblet forskjellig- kvinne og mann
vi er merket av vårt liv, av tidens tann.
Aksept og tilgivelse er veien vi må gå,
Min Venn! Jeg er klar til å ta det første skrittet NÅ....
Velkommen til debatten, og med sådan et smukt digt, som første indlæg, håber jeg du bliver ved med at skrive.
Hilsen Shamanen
eg liker ikkje "svimma-simma-dimma" dikter, men välkommen ska du vara!! 