Sjaman.com – Forumarkiv

Silva, det var et nydelig svar du gav på Ailos dikt - likevel så gåtefullt. Kanskje er det jeg som er full av gåter. For tiden vet jeg ikke hva jeg skal gjøre når jeg ser en villrose. Jo, kanskje bare sanse den - behag - nytelse - beundring.

Takk for påminnelsen

Bare hyggelig!

Hva skal man gjøre, når man oppdager en villrose?

Vel....det kan være et barn, som akkurat har oppdaget det som heter mariflue. Å som med stråler i øynene forteller om denne nye røde med sorte prikker fly-saken han akkurat har oppdaget. Hva kan du gjøre? Du vet jo hva det er, å lytter med halvt øre? Eller sette deg ned, i samme høyde, lytte og dele barnets ivrighet, nysgjerrighet og intensiteten i det å ha oppdaget noe nytt? mulig det smitter over til deg? Gir deg inspirasjon?

Eller, villrosen kan være.....den praktfulle trekrona du har skimtet i din horisont, å en dag sitter du ved stammen, titter opp, høre vinden leke med bladene som rasler svakt,mens solen varmer ditt ansikt. Du prenter inn hver grein, hver knute. Du lytter, du ser. Kanskje de hvsker deg sin hemlighet?

Eller hva med.....villrosene....det gamle ekteparet som fortsatt går hånd i hånd. Som fortsatt smugtitter på hverandre,deler sine hemligheter vi andre bare kan gjette oss til. Men som får deg til å forstå at kjærligheten kan vare, den er evig.........om du vet hvordan behandle denne villrosen.

Stopp opp en stakket stund i din hverdag, å villrosene finnes over alt......de stråler, de skinner....å du skjønner at de er ekte roser, berørt kun av sin egen hånd. Formet i eget sinn, å som ikke lar seg påvirke av miljøet.

Et dikt som puster liv

et åndedrag
fylt til randen av humlesurr
og roseange
en småfrossen vinterdag

blir selv en villrose i snødrev



gro

Flotte dikt av både Ailo og Silva her! Masse observasjon både utover og innover.
Sjamansona er ein magisk ,duftande,gammal hage med alle slags planter.
Speilnevrona jobbar  for fullt som små,travle bier!

spennende, nesten som en åpen roman...
Hva skjer videre? 

Du er neste kapittel.

a

Nå har dere skrevet og sagt så mye vakkert om villrosen og vinden, jeg blir helt rørt, jeg, - indrest inne. Nå fikk jeg så stort behov for å dele noe jeg også. Takk for det.



                                                                    I HJERTETS DYP
                                                            DER LIGGER EN HEMMELIGHET
                                                                  SOM EN ROSENKNOPP
                                                                  SOM GJEMMER PÅ
                                                              SIN HEMMELIGE SKJØNNHET
                                                                          JA

                                                                  KRAFTEN TRAFF
                                                                  RINGER I VANN
                                                                DE FLYTER UTOVER
                                                                    -OG UTOVER
                                                                      BLIR SVAKERE
                                                                    MEN UTVIDET
                                                                FØR DE FORSVINNER
                                                                      - I HAVET


                                                                    JEG KJENNER
                                                                      SMERTEN
                                                                        TÅRER
                                                                  SOM DUGGDRÅPER
                                                                  PÅ ROSENS KNOPP

                                                                    ÅPNE OPP
                                                                    STREKKE UT
                                                                    MOT LYSET
                                                                MINE KRONBLADER
                                                                BLI LETT - SÅ LETT
                                                                      - OG GOD
                                                                      - OG GLAD

                                                                    VINDEN ER
                                                                  PÅ VANDRING
                                                                    SLIK JEG ER
                                                                      PÅ VEI
                                                                  JEG VIL TA MED
                                                                    EN DUFT AV
                                                            VILLROSENS KRONBLADER


                                               

                                                         

Vakkert Inger.....

Se, inspirasjonen flyter videre...

Dette var virkelig vakkert Inger 

vakkert, sukk.

vakkert og sårbart..

OJ; OJ; OJ; Tatt på fersken!!!
Med tunga på knea, leser jeg:
Du er, Du er, Du er,
Du er neste kapitel.

Nå er det visst min tur,
til å leke meg med ord, rim og dikt.
Og jeg da som bare har fantasien,
i høygir midt på svarteste natten.

I Ailo og Silvas diktning om villrosen og vinden,
ble jeg som mange revet med,
av vindmannens kromspring,
og hemmelige drømmer.

Ballen av diktning kastes
Tilbake til meg, når jeg sier; 
-spennende, nesten som en åpen roman...
Hva skjer videre?

Det er nå hjernen blir til slagpasient,
og nummen av skrekk.
Hva er det jeg skal skrive
som skal passe som fortsettelse av dette dikt.

Som alliert med Kirsten giftekniv,
og Amor med de skarpe piler.
Og pluss heksebrygg som skal til,
som gir et svar alle regnbuens farger.

Det er helt klart, at jeg må innse - at mine hjerneceller ikke
finner ord som bryter denne fortryllende magi.
Hvem vet - egentlig hva som skjer,
når vinden gir etter, og vindmannen får et svar.

fargerik

--