Sjaman.com – Forumarkiv

Faren satt taus i stolen, fremmend.
Piken ville så gjerne, at faren kunne se henne.
Se på meg, far.
Han så på henne, som en fremmend.
Piken murte seg inn, i sin tause verden.

Som voksen oppdaget hun en verden,
der folk viste omtanke, ville gi henne en klem.
Hun rygget tilbake, for omtanken.
Hun trivdes best, blant tause, fremmende.
Faren ringte aldri til henne, for å spørre om hvordan det stod til.

Kavalerer dukket opp.
Hun snudde ryggen til ham, hun elsket for høyt.
Det var best slik.
Hun ble sammen med en hun var glad i, som en god venn.
Hun trivdes best slik.
Det ble slutt.

Den hun valgte bort, dukket plutselig opp igjen.
Verden stoppet opp et øyeblikk, det er alltid slik med ham.
Hun snudde ryggen til nok en gang, ble sammen med en annen god venn.
Det var best slik.
Så ble hun singel igjen.
Det er faktisk best slik.

Så kom den virkelige faren, med sin hjertevarme godhet og humor.
Han så henne.
Han ringte daglig, for å høre om hvordan det stod til.
Med ham slapp hun latteren løs, hun visste ikke at hun kunne le slik.

Det tar nok litt tid før, hun klarer å slippe,
frem sin hjertevarme, som hun vet bor langt inne i henne.
Hun trenger nok en skikkelig bjørneklem, for å få det til.
Foreløpig står hun utenfor hulen, tenker på om hun skal våge å ta steget inn.

Åhh, så herlig du beskriver det!
Så flott at dere har tatt opp kontakten....
Kjærligheten venter til du er klar....

Bamseklem fra meg! 

Takk sjelevenn 

Veldig gjenkjennende. Dersom noen kunne forstå at det skal bare en bjørneklem til for slike som deg og meg og andre. Koster ikke noe - men fører til de største mirakler for frosne og skremte harehjerter.

Hun kommer til å ta steget inn....

Det nyoppdagende minnet om å le, slik en latter hun ikke visste hun hadde. Å den pirret henne slik, at en dag så....

går hun inn  ....

Nyyyydelig fortalt vennen.....trøllklem fra meg...

hehe. tullsjur klem fra meg 

Det "var" best slik... godt du ser det sånn....
"Nå" er det allerede noe helt annet...
Og i morgen tar du steget...  :P

Frysninger, Fønix.
Dette diktet var godt å lese og med en stemme jeg liker. Den stadige gjentakelsen Det var best slik har en hypnotiserende effekt på meg. Tar nok med meg det videre ut i dagen, tenker jeg.
Takk!

Sjelevenn i morgen  Niks, men kanskje om et år eller så 
Takk til deg Nny. dette diktet er svært personlig og jeg vurderte lenge om jeg skulle legge det ut, men det er en del av healingen å komme frem i lyset.

men det er en del av healingen å komme frem i lyset.

   

"anced":

Veldig gjenkjennende. Dersom noen kunne forstå at det skal bare en bjørneklem til for slike som deg og meg og andre. Koster ikke noe - men fører til de største mirakler for frosne og skremte harehjerter.

Ja, nettopp, du forstår det på en prikk.

Jeg legger fremtiden i "i morgen"...

Gjenkjennende, Fønix. Du er modig som tar dette skrittet.
Far-datter-relasjonen har vært forsømt i mange hjem. Nå forstår jeg behovet for bamseklemmen!
Lykke til Fønix!

Ja... så er det... snart kommer tårer här 
Gjenkjennende også hos meg!

Fint Fönix!

Du kjenner steinen!
Bjørneklem
Gåååja

"Gåååja":

Du kjenner steinen!
Bjørneklem
Gåååja

Ja, du sier noe, takk for påminnelsen 
En forsiktig liten bjørneklem fra meg

Flott og godt å lese Fønix!  :wub:

Kanskje jeg skulle bestille den flybiletten snart?
Den som er holdt av................... i dempet sinne ,og av ingen annen grunn?

(oi,det fløy en bie forbi øret mitt)

Du har jo tatt det første steget allerede, Fønix.
Lykke til videre!

Rørende og nydelig skrevet! 

Kjære Fønix.
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver..
Jeg var midt i 30 åra før jeg traff min far..
Det var tøft.
Det var veldig mye følelser som  var godt begravd, som plutselig dukket opp i meg.
Det var godt, det var  vondt og vanskelig..
Men jeg tror vi mennesker har mer styrke i en sådan situasjon enn vi aner..
Mitt "familetre" ble  plutselig  helt..Det var en god følelse..
Jeg fikk en far,jeg fikk søsken og mine barn fikk en  morfar..

Ønsker deg lykke  til..
og de  gode følelsene  vil garantert  overskygge den negative frykten og utryggheten til slutt.. 

Jeg syntes diktet var virkelig fint, og rørte meg også.. 
Men er 'faren' og 'den virkelige faren' samme person?
For det er jo flott om en slik forandring kan finne sted.
Det er vel det værste et barn kan oppleve, det å ikke bli sett...


Det er ingen som ser meg, sa piken
så forsvant hun

Jeg å kjenner meg igjen i dette....Jeg traff faren min, som jeg selv kan huske, da jeg var åtte år gammel. Senere da jeg var fjorten, tok jeg selv kontakt. Å fikk kontakt.

Men desverre, så blir ikke kontakten den grunnleggende, som for de som vokser opp med far i hus. Men, gla for å ha kontakten, for all del. Det var der, i den familien jeg fant likhetene mine...

"Alaika":

Men er 'faren' og 'den virkelige faren' samme person?

Nei, det er det ikke. Den første er adoptivfaren, den andre er den biologiske.

Skapheksa takk for dine ord 

Min (biologiske) far kunne nok ha sett meg hvis han ville. Men han forstod det ikke...og var der ikke.
Nå lengter jeg ikke etter han, men etter min virkelige far; den åndelige.
Ubevisst søker mitt blikk denne kjærlighet i blikket til mannen jeg møter...
Skuffelsen er en nødvendig konsekvens, hjertet må fortsette å sulte
inntil jeg lærer å elske meg selv som var jeg min egen far og mor.

.....sann..

"Fønix":

"Alaika":

Men er 'faren' og 'den virkelige faren' samme person?

Nei, det er det ikke. Den første er adoptivfaren, den andre er den biologiske.

Skapheksa takk for dine ord 

Aha.. Da skjønner jeg bedre..
Så flott at dere fant hverandre! Lykke til med veien videre!

"Perle":


Nå lengter jeg ikke etter han, men etter min virkelige far; den åndelige.

Her finnes det hellige

Hilsen
Gåååja