Sjaman.com – Forumarkiv

Livet er hva man gjør det til sies det!
Men er det en ilusjon eller en sannhet,
med visse modifikasjoner!?
Eller er det egentlig bare slik??
Hva med tappte relasjoner?
Hva med barn som dør så alt for unge??
Hva med sorgen som aldri slipper taket??
Hva med andres løyner og bedrag??
Hva med tappte drømmer om glede??
Hva med alle andre ytre påvirkninger??
Og slik kan jeg fortsette,for livet er ikke,
hva "vi" gjør det til!!
Livet er hva andre gjør "deg" til !!!

Nei!

Livet er ikke hva andre gjør deg til!

Livet er ditt eget, det er du som bestemmer over ditt liv.
Om noen velger å *gjøre om* livet ditt, så bestemmer du
at de får lov til det. Å det er feil!

Man kan bli sin egen herre eller madam i sitt eget liv.

Man vil alltid møte skjær i livet. Noen små, andre store nok, til å senke deg
for en stakket stund. Man vil oppleve å miste noen man har kjær.
Sorg som kjenns ut som det vil rive hjertet ut av kroppen.
Noen vil alltid lyve deg midt i fjeset. Å drømmer kan sprekke som ballonger.
Et brak, å bare fillene ligger igjen, umulig å reparere.
Ytre påvirkninger møter du over alt. Hver eneste dag. Hver time.

Og det er vårt ansvar å gå igjennom sorgen, bearbeide den, lære av den å erfare av den.
Vårt ansvar å bli kjent med de mørke sider av livet, for å vite hva mørket er. Ikke la seg synke med ned.
Men å kjempe. For livet har man fått i gave. Å denne gaven må vi ta vare på!

Min mening! Min sannhet! 

Men innlegget er fint og tankefullt. 

Hvorfor kommer disse sorgene til oss?
Hva er det vi kan lære av de?
Hvorfor har vi så vanskelig med å gi slipp
på fortiden, på det som har vært?
Istedenfor å snu oss mot framtiden
og åpne opp for det nye som skal komme?

Jeg har nettopp måttet gi slipp
på noe som har enorm betydning for meg.
Men jeg velger å slippe i kjærlighet
snu meg mot framtiden
og se de nye mulighetene og opplevelsene
som ligger der og venter på
at jeg skal finne min barnslige nysgjerrighet
og gå og ta en nærmere titt.

Samtidig tar jeg med meg visdommen
jeg fikk fra erfaringene i fortiden
og lar de hjelpe meg og guide meg
i mine valg videre på veien.
Det er vondt å miste noen
å bli bedratt og sveket skaper sår.
Men går man inn i smerten
og lar den få renne ut
frigjør det en kraft i vårt indre
som løfter oss og gir oss vinger.

Ja, vi blir påvirket av det som skjer rundt oss.
Men det er opp til oss hvordan vi lar
disse hendelsene påvirke vårt liv.
Negativt, eller positivt.

Sannhetens ord  kan  være både godt og vondt og  lese..
Tusen takk  til Silva og Inger Lise.. 

"Inger Lise":


Ja, vi blir påvirket av det som skjer rundt oss.
Men det er opp til oss hvordan vi lar
disse hendelsene påvirke vårt liv.
Negativt, eller positivt.

Så vakkert skrevet , Inger Lise...
Jeg er helt enig med deg .

Vi lever livet for oss selv, vi lever ikke livet for noen andre - det hadde vært umulig.
Det er mye som virker meningsløst , ja...men det er for at vi skal ta lærdom av visdommen som blir oppdaget i oss selv.
Å miste et barn -  den grusomme ,  ufattelige smerten !

Å bygge seg opp igjen etter et slikt tap, krever mot , tålomdighet og mye kjærlighet.
Vi velger selv hvordan vi skal leve livet videre , ingen tar valgene for deg.
og velger også å se en mening eller ikke en mening med at vonde ting skjer.

For meg har livet en absolutt mening.

Du må finne din.

Varm hilsen fra Malaika  

Som alle de andre diktene dine, Steelwing, var også dette nydelig!

Men jeg må si meg enig med Silva, om at livet slettes ikke er hva andre gjør det til.
Selvfølgelig, ja, hvis man lar det bli slik. Men det er jo også noe man selv avgjør.

Nydelig skrevet av Inger Lise også!